Guds fulle rustning – bønnens våpen

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen» tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Efeserne kap. 6 snakker om at vi som kristne står kontinuerlige i kamper mot den onde, fristelser som møter oss, og synden som bor inne i oss. Bibelteksten snakker om betydningen av å beskytte hjertet vårt, samt dette at Herren Gud har gitt oss det som Paulus kaller «frelsens hjelm», til beskyttelse mot det som vil røve troen fra oss.

Som vi nettopp leste, avslutter apostelen dette bibelavsnittet med å snakke om bønn. «Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.»

Og kanskje kjennes det litt uvant for de fleste av oss å koble bønn, kamp og krig sammen. For bønn forbinder vi gjerne med fred, ro og stillhet i hjertet. Hva har så Paulus egentlig i tankene når han i et bibelavsnitt om «Guds fulle rustning» avslutter med å legge dette med bønnens betydning inn over de kristne?

Jeg tror ikke vi skal gjøre dette for avansert og løfte det opp på et alt for høyt og voldsomt plan. Faktisk henger bønn og kamp naturlig sammen også i din og min hverdag som troende.

Stillhet!
For det første – mange av oss opplever det som en kamp å sette av tid og stillhet til bønn. Det er så mange saker og ting som skjer som kjemper om tiden og oppmerksomheten min. Tankene havner alt for ofte på avveie, på jordet, når jeg setter meg ned og skal ha en bønnestund. Det kjennes som en kontinuerlig kamp å holde på konsentrasjonen og fokusere på gudsrelasjonen. Kanskje, ja, trolig vil det hjelpe den enkelte av oss i denne kampen om vi gjerne bestemmer oss både for et fast tidspunkt, men også for en fast plass i huset vi bruker når vi ønsker å ha bønnetid med Gud.

Våre nærmeste
For det andre – bønn og kamp henger også sammen fordi vi gjerne ber for de vi er aller mest glade i og bekymret for. Et barn, et søsken eller en god arbeidskollega strever i ekteskapet, med dårlig økonomi eller med krevende helse. Da blir det å be å stå sammen med denne personen i hans og hennes kamper. «Med all utholdenhet i bønn for alle de hellige» skrev Paulus. Ja, kanskje må du over flere år be for og over den samme situasjonen. Tenk da så flott det er at vi som kristne nettopp kan stå sammen, kjempe sammen i bønn for det den enkelte av oss opplever krevende.

Hvordan kan bønn og kamp se ut gjennom en uke?
Noen mødre samles jevnlig for å be for barna som går i barnehage og på skolen. «Mødre i bønn» har stor innvirkning både på egne og andres barn. I bibelgruppa, i småfellesskapet eller foreningen ber dere sammen for slektninger som har fått en alvorlig kreftdiagnose, eller ungdommene deres som har begynt å vanke i tvilsomme miljøer hvor fest og rusmidler og ikke Jesus står i sentrum. Sammen med ektefellen din ber dere om at barn, svigerbarn og barnebarn må få være friske, ha det godt, finne et godt kristent fellesskap å gå i, slik at de kan bli bevart i troen. Sammen kjemper dere for at troen dere en gang prøvde å prente inn i barna, nå kan leve selvstendig videre i neste generasjon.

Ja, slik kan den enkelte av oss være med å be «til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse» som Paulus skrev til de kristne i Efesus for snart 2000 år siden. «Til enhver tid». Da holder vi oss lettere våkne – ikke bare åndelig, men gjerne også i konkret betydning.

Når du ber – verken nøl med eller kjenn det lite åndelig å be konkret for hverdagens utfordringer. Gud trenger ikke at du formulerer dette fint, at du bruker ekstra fine og åndelige ord og uttrykk. Nei, Herren Gud ser til hjertet – hva du egentlig tenker på og bekymrer deg for. Si det til han – for han kjenner jo til det allerede!

«Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel, Han vet hva som engster og trykker tungt din sjel!
Om dine beste venner Deg enn kan misforstå, Din Jesus deg dog kjenner, til ham du trygt kan gå!»

Så – hold fast på denne tanken, denne doble måten å forstå bønn på:
For det første – bønn skal ikke være et slit, et ork, noe du skal prestere overfor Jesus Kristus. Nei, du og jeg skal få hvile i bønn. Vi kan få si all ting til Jesus, vår aller beste venn, vår frelser og bror.
For det andre – fordi jeg kan få si all ting til Jesus, så vil jeg også fortelle ham hva som bekymrer meg, kjempe for at det jeg opplever vanskelig kan finne sin løsning.
Det vil jeg kjempe for. Og jeg vil også stå sammen med andre som har sine kamper i livet, be om at deres kamper må få sin løsning. Ja, jeg håper jeg kan klare å være utholdende ikke minst over bønneemner som gjelder andre enn meg selv.

BB 058

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 1
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Rettferdighetens brynje
* Sko på føttene
* Troens skjold
* Frelsens hjelm
* Åndens sverd

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren