Guds fulle rustning – rettferdighetens brynje

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen» tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Når Paulus beskriver den kristne sin kampkledning, så nevner han for det andre en beskyttelse som han kaller for «rettferdighetens brynje». Etter at en Jesu soldat, i åndelig forstand, først har spent sannhetens belte om livet, så er han og hun nå klar til å ta på seg en brynje som skal beskytte mot motstandernes piler.

Forsvar mer enn angrep!
Som kristne har vi både fått utdelt forsvarsvåpen og angrepsvåpen. Merk at det meste på rustningen er til forsvar – bl.a. brynjen som er en metallsak som dekker og forsvarer store deler av soldatens kropp. Dette brukes som et bilde på at den kristne tro har vi ikke primært fått del i for å angripe de som ikke er, lever og tror som oss. Vi er kalt til et ydmykt og frimodig forsvar av troen.

Vi husker disippelen Peter som i Getsemanehagen selv dro et sverd og kuttet av et øre på en av soldatene som kom for å gripe Mesteren. Men så flere år senere skriver han i sitt første brev om hvordan vi som kristne skal forholde oss til våre motstandere.
Nå har Peter innsett at vi ikke er kalt til å drive sverdmisjon, men i stedet å opptre ydmykt og være villige til og med urettferdig å lide for troen: «Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.» (1.Pet.3,14-17)

Altså – som en Jesu Kristi stridsmann - beskytt troen din! Beskytt hjerteforholdet til Jesus. Beskytt den kristne tanke mot angrep enten fra andre religioner, kristne trosretninger på avveier eller den sekulære/verdslige tankegang som erklærer at Gud og det guddommelige er irrelevant.

Troen vi har fått som gave fra Gud selv, kommer stadig under angrep, enten fra den onde selv, verdens fristelser eller vår egen syndige menneskenatur som ønsker det stikk motsatte av hva Gud selv vil. Da gjør vi lurt å kle oss i nettopp «rettferdighetens brynje».

Paulus som skriver dette brevet til de kristne i byen Efesos, han er den forfatteren i Det nye testamentet som oftest skriver om Guds rettferdighet. Ikke minst er Romerbrevet og Galaterbrevet opptatt av å undervise de nye kristne at et menneskes mulighet til å bli Guds barn, til å få fred med Gud, kun skjer ved å bli erklært rettferdig ved troen på Jesu Kristus. 

«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.» (Rom.3,21-24)

«Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.» (Gal.2,16)

I Efeserbrevet drøfter ikke Paulus i like stor grad dette tema slik har gjør det i de to nevnte brevene. Men saken finner vi like fullt også her. I Efeserbrevet knytter apostelen primært dette med rettferdighet til det livet en kristen skal leve.

«Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.» (Ef.4,24)

«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef.5,8-9).

Før efeserne møtte og kom til tro på Jesus, var de hedninger og levde deretter.
Men som gjenfødte kristne skal de legge av et liv preget av synd og verdslige lyster, et liv som Paulus kaller for et liv i mørke. Ja, et livsmønster preget av dårlige moralske valg, beskriver han som å gå med gamle og skitne klær. Men når de nå har blitt etterfølgere av Jesus, så skal de i åndelig forstand bære nye klær preget av rettferd og hellighet. Nå har de som før levde i mørke, kommet inn i Guds lys. Og den som følger Guds lys, Guds vei, hans liv vil preges av «godhet, rettferd og sannhet».

Hvilken rettferdighet?
Når Paulus så ber de kristne om å kle på seg «rettferdighetens brynje», kan vi tenke både på det vi kan kalle en objektiv rettferdighet, men også en subjektiv rettferdighet.

Hva mener jeg med de to begrepene? Jo, for det første så sier uttrykket «objektiv rettferdighet» at dette ikke handler om mitt liv, om hvor lite eller mye rettferdig jeg måtte klare å leve. Nei, den objektive rettferdighet beskriver konsekvensen av hva Gud har gjort gjennom Jesu Kristi frelsesverk. Jesus levde helt og fullt et rettferdig og syndfritt liv, noe ingen av oss andre milliarder av mennesker har klart eller vil komme til å klare. Men denne rettferdigheten som kun Jesus eier, den gir han nå til syndige mennesker som velger å tro og stole på at nettopp denne objektive rettferdigheten er nok for å slutte fred med den Gud jeg har ligget i strid med på grunn av mine synder. Derfor skal en Jesu soldat med glede få tenke at rundt hjertet, ja, hele sitt liv ligger en beskyttende brynje – Jesu rettferdighet vunnet ved korset og den tomme grav. For en herlig beskyttelse!

Og samtidig – den subjektive rettferdighet er det nye livet jeg som kristen lever i, hvor både evangeliet og samtidig Guds bud og vilje får styre livsvandringen, og dermed også kampene jeg står i. Som en kristen har jeg dødd bort fra synden, og er født på ny for å leve det nye livet i ånden. Dette handler om daglig å velge å legge av de syndige lystene – det som Paulus med et bilde kaller for å ta av de gamle klærne, det å leve i mørket. Så må jeg daglig, i åndelig forstand, velge å kle meg i de nye klærne – det livet som preges av rettferdighet, godhet, sannhet og hellighet – fine, men også krevende ord som Paulus her bruker.

Men for at dette ikke bare skal bli fine ord og luftige og lite konkrete tanker, så bruker Paulus mye av sine brev, bl.a. til efeserne, for å forklare hvordan et kristent liv i etterfølgelse av Jesus ser ut. Blant de mange tema som Paulus underviser om, nevner jeg kort her hjem og familie, ekteskap, forholdet til barn, og hvordan de som den gang var slaver skulle forholde seg til sine herrer. Uansett kamper i livet, enten det er i hjemmet, på arbeidsplassen, i menigheten, eller ute i det verdslige liv – som en kristen har jeg av Gud selv fått en beskyttelse kalt «rettferdighetens brynje». Og hver dag jeg står opp må jeg i overført betydning velge å kle meg i den.

BB 053

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 1
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Sko på føttene
* Troens skjold
* Frelsens hjelm
* Åndens sverd
* Bønnens våpen

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren