Guds fulle rustning – å bevare hjertet med troens skjold

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Paulus formaner, insisterer de nye kristne i verdensbyen Efesus til «fremfor alt å gripe troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.» (v.16-17). Livet, hjertet må beskyttes mot alle skadelige piler, angrep fra den onde. Djevelen ønsker å angripe hjertet vårt – sentrum i vår personlighet – episenteret hvor alt liv befinner seg og går ut fra.

Vårt indre menneske - hva vi bærer med oss i hjertet, også ufrivillig. Her vil jeg nevne tre områder og kamper vi trenger å bevare vårt hjerte i:

1) Syndene:
Konsekvensene: Skylden. Skammen. Såret samvittighet.
Fortidens synder som plager: «Hadde jeg bare ikke …». En ekstra-bagasje vi ufrivillig bærer med oss. En unødvendig bagasje – for synden og skammen kan vi få legge av ved Jesu kors. Kong David viser oss hva som skjer i vårt indre, i hjertet, når synden og skylden ikke blir bekjent og gjort opp: «Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang.» (Salme 32,3). Slik deler Kong David i ettertid sin erfaring når han ser seg tilbake på en tid hvor han prøvde å holde hjertets mørke sider for seg selv.

Paulus ber oss som kristne om «fremfor alt å gripe troens skjold» Soldater i krig brukte den gang et skjold, som skulle beskytte hjerte og kropp mot piler og kuler. Som en kristen kan vi best beskytte hjertet og vårt indre med evangeliet. Hvordan kan vi gjøre det i praksis? Si Guds ord til deg selv, stadig: 
«Der synden var stor, ble nåden enda større.» (Romerne 5,20)
«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» (1.Joh.1,9)

Poeng: Det å fylle seg med Guds ord, det å sitere Skriften for sitt eget hjerte, gjør at jeg bedre beskytter meg mot ulike fristelser, om de kommer fra djevelen, verden eller fra mitt egen syndige menneskenatur.

2) Bekymringer:
Det andre vi ufrivillig kan bære med oss i vårt indre, er bekymringer. Mens syndene fort handler om fortiden, dreier bekymringene seg om dagen i dag, og kanskje enda mer om dagen i morgen: Nær familie, arbeid, økonomi, venner, menighet, gudstro, pandemi, klima, verdens-situasjonen med krig osv.

Noen av oss begynner virkelig å bekymre oss når vi oppdager at vi ikke har bekymringer! Hva kan være vårt skjold mot bekymringens piler? Et engelsk ordtak sier det på denne måten: «You can either worry or worship» (bekymre meg eller tilbe han som jeg kan kaste alle bekymringer på). I møte med hverdagens bekymringer – uansett hvor vanskelig det måtte være – velg å tilbe Himmelens og jordens skaper og Herre, framfor å bekymre deg for at du selv må ordne opp i dine problemer.

«O Jesus, åpne du mitt øye så jeg kan se hvor rik jeg er!
Jeg har en fader i det høye som faderomhu for meg bær.»

3) Indre sår:
Og for det tredje – å bevare hjertet når vi erfarer indre sår. Disse sårene kan enten være selvpåført eller skyldes andres dårlige ord og gjerninger mot oss. Synd – ikke bare det jeg selv gjør/tenker/sier, men også noe andre gjør mot meg, og noe jeg gjør mot andre. Vi bruker «sverdet» til å stikke andre med gjerninger eller ord.

Hva når de brennende pilene enten er selvforskyldt eller sendt av andre mennesker? Hjertet er såret og tynget. «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt» sier Paulus.
Hva skal jeg gjøre når jeg opplever «den onde dag»?
Hvem kan jeg snakke med? Hva kan jeg si til Gud, og hvordan kan han hjelpe meg?

Jeg tror at det skjoldet Gud vil vi skal bruke heter å sette ord på «innsiden». Jeg nevnte at Kong David prøvde å skjule syndene han hadde gjort. Men han kom heldigvis til et punkt i livet hvor han bekjente det onde han hadde gjort: «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!» (Salme 32,5).
Jeg tror egentlig det også fungerer på samme måte når det kommer til indre sår.

Finn et menneske å snakke om dine indre sår. Og uansett – den treenige Gud vil gjerne høre fra deg. Si det til Jesus, han som vil være din beste venn. Han forstår deg, uansett hvordan du har det. Ja, tenk for et privilegium vi har som kristne, at vi har den største og mektigste i verden som vår Gud og bror.

«Si allting til Jesus, han kjenner deg så vel, Han vet hva som engster og trykker tungt din sjel!
Om dine beste venner Deg enn kan misforstå, Din Jesus deg dog kjenner, til ham du trygt kan gå!»

BB 055

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 1
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Rettferdighetens brynje
* Sko på føttene
* Frelsens hjelm
* Åndens sverd
* Bønnens våpen

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren