Gi en gave
Påske – Palmesøndag
Pixabay/CCL

Påske – Palmesøndag

Palmesøndag innleder den kristne påskehøytiden. Dagen hører ikke med til frelsesbegivenhetene på samme måte som Skjærtorsdag, Langfredag og 1.påskedag. Likevel markerer Jesu inntog i Jerusalem at frelseren er på vei inn i byen hvor han skal dø for våre synder og stå opp til et nytt liv.

De fleste av oss drar på ferieturer. Mange kristne reiser også på sommerstevner, bibelcampinger eller generalforsamlinger. Jødenes påskefest var på mange måter både ferietur og bibelcamp på en gang. Nesten som en årlig «generalforsamling» hvor tusener kom sammen for å feire utgangen av Egypt samt oppleve den store forsoningsdagen hvor siste års synder ble utslettet. Jerusalem stod gjennom hele påskeuken i begivenhetenes sentrum.

Palmesøndag er et navn vi kristne har satt på søndagen som innleder påskeuken. Alle fire evangelistene skriver om denne søndagen. (Matteus 21,1-10; Markus 11,1-11; Lukas 19,28-40 og Johannes 12,12-19.)

Hvorfor valgte du en eselfole?
Jesus og disiplene beveger seg mot Jerusalem. I det de nærmer seg Oljeberget, ber han disiplene om å gå inn i en landsby og finne et esel og en eselfole. Jesus ønsker å ri ned fra Oljeberget og inn i jødenes religiøse hovedstad. Han rir ikke inn på en høyreist hest, slik en konge med politisk makt ville ha gjort. I stedet på et tregt og lite ansett dyr som eselet var. Hvorfor valgte Jesus en eselfole? Fordi profeten Sakarja (9,9) i det gamle testamentet hadde skrevet at Israels konge skulle ri inn i Jerusalem nettopp på et slikt dyr. Eselet skulle vise at denne kongen var ydmyk og ikke krigersk av natur. Jesus som frelserkongen kommer ikke med krig men med fred og forsoning.

I Middelalderen arrangerte man gjerne karneval-opptog hvor den katolske biskopen kom ridende på et esel. Eller man bar med seg et esel skåret ut av tre. Denne tradisjonen forsvant i stor grad med reformasjonen på 1500-tallet.

Palmegreiner
Folket i Jerusalem som stod langs ruten Jesus red, tok kappene sine eller palmegreiner de skar ned og la de på veien hvor han kom. Når konger og statsmenn i vår tid enten går ut av en bil eller skal gå inn i et bygg, bruker vertskapet ofte å legge en rød løper som de kan gå på. Dette markerer at de som kommer er folk av høy rang. Kapper og palmegreiner var datidens røde løpere. Folket som stod langs ruten Jesus red, de viftet med palmegreiner, akkurat slik vi gjør med norske flagg på 17.mai.

I nordlige land hvor vi ikke har palmer, har vi i stedet den tradisjon å pynte med seljekvister, også kalt «gåsunger» i påsken.

Hosianna-ropet
Evangelistene skriver at folket ropte. Lukas (19,37) presiserer at det var disippelflokken som i sin glede priste Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. Selve ropet og tilbedelsen er gjengitt noe ulikt hos de fire skribentene. Sentralt står likevel «Hosianna» og «velsignet er Han som kommer i Herrens navn». «Hosianna» er hebraisk og oversettes med bønnen: «Frels nå!»
Hos disiplene ble det mer brukt som et hyllingsrop, nesten som det norske «hurra!». Bare at det legges mer religiøs tro i «Hosianna!» framfor et allment «hurra!»

I Salme 118,24-26 møter vi Hosianna-bønnen «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! Å Herre, frels! (Hosianna). Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.»
Her kjenner vi igjen disiplenes og folkets hyllingsrop fra Palmesøndag.

Jesus som konge over livet mitt
Påsken rommer både glede og sorg, jubel og klage. Palmesøndag innleder påskeuken og står som en jubeldag. Likevel bærer dagen med seg alvorlige spørsmål til ettertanke:
Er Jesus konge i livet mitt? Hvilke konsekvenser får det for meg at Jesus vil være konge i livet mitt? Hyller jeg Jesus bare av gammel vane eller følger hjertet mitt med i Hosianna-ropet?
Er jeg en «medgangssupporter» som bare hyller Jesus når livet går bra, eller vil jeg også følge Jesus og bøye kne for ham når det ikke blir så populært å kalle seg en Jesu etterfølger?

Det står om disiplene at de ikke med en gang skjønte hva som skjedde på Palmesøndag. Først etter Jesu oppstandelse forstod de mer av påskens hendelser (Joh.12,16).
Slik kan vi også ytre sett se og lese hva som skjedde denne dagen. Men, først når vi lar Jesus i overført betydning ri inn i livene våre og ta plass som konge over tankene våre, viljen vår og hjertet vårt; først da forstår vi rekkevidden av og tar konsekvensen av hvem denne kongen er som ble hyllet med Hosianna-rop.

BB 004

Svein Anton Hansen, publ.08.april-22

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 8220.02.90158

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding