Guds fulle rustning – sko på føttene

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen» tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Beskyttelse
I denne andakten skal vi se nærmere på følgende uttrykk og formulering av Paulus: «Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.» At sko skal og bør plasseres på føttene, og ikke f.eks. på hendene, ja, det lærer vi fra vi er små barn. Sko skal beskytte bena når vi beveger oss framover på veien, og hindre at fotsålene blir såret eller skadet. Med gode sko kan vi bevege oss raskt og trygt på veien.

Også en soldat, den gang som i dag, trenger solide marsjstøvler. Skoene til en Jesu soldat kaller Paulus for «den beredskap som fredens evangelium gir.» Som kristne skal vi altså være beredt til å vandre med fred og ikke med et budskap som skaper strid eller legger unødvendige byrder på andre mennesker.

Vakre føtter
Om føtter som bringer fred og et godt budskap, bruker profeten Jesaja i Det gamle testamentet følgende ord, poetisk formulert: «Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!» (Jesaja 52,7). En budbringer kom med et gledesbudskap til jødefolket, bortført til Babylon, at nå hadde Babylons konge bestemt at folket skulle få dra hjem etter 70 år i fangenskap. Og bak det hele stod Kongenes Konge, han som er historiens herre. Herren Gud som noen tiår tidligere gjennom profeten Jeremia hadde forkynt et domsbudskap, den samme Gud kommer nå med et fredsbudskap om frihet for et fanget folk. Og dette gledens evangelium nådde folkets ører via en budbringer som sprang så fort han kunne på sine ben, for å fortelle at Herren Gud nå er en forsonet Gud. Ja, ikke bare var føttene «vakre», men først og fremst ordene om fred og frihet var «vakre» å lytte til.

Villige føtter
Dette samme ordet om fredfulle føtter fra profeten Jesaja, talt ca 700 år før Kristus ble født, siterer Paulus når han skriver sitt brev til romermenigheten. Apostelen skriver om hvordan evangeliet om Jesus Kristus blir sendt fra Himmelens Gud og makter å nå ørene på hedninger fjern fra kristen tro og tanke. «Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!» (Romerne 10,14-15). Skal hedningen kalle på og komme til tro på Jesus Kristus, ja, så trenger Gud villige føtter som blir sendt ut med det gode og glade budskapet om frelse ved troen på Jesus Kristus.

Gjennom hele Bibelen går det en rød tråd – som vi kaller «Guds redningsaksjon». Gud ber først sin Sønn Jesus Kristus gå fra himmelens herlighet ned til vår syndige jord, til mennesker som har vendt Skaperen ryggen. Når mennesker så har hørt og tatt imot fredens evangelium, så forplanter frihetens budskap seg til armer og ben som vil arbeide for å gå ut til hele verden med dette revolusjonerende fredsbudskapet.

Ulike typer sko
De skoene som apostelen Paulus skriver at soldaten bør ta på seg, utdyper han med følgende forklarende tillegg: «den beredskap som fredens evangelium gir.» Skoene, marsjstøvlene har altså krigsmannen tatt på seg som en nødvendig beredskap, for å være klar til raskt å rykke ut i strid.

Hvis vi skal gjøre dette litt mer hverdagslig for en kristen i vår tid; hvilke skotyper kan vi i overført betydning ta på oss? For det første – hverdagssko. Det er nok disse vi som oftest bruker når vi går ut. Hverdagsskoene kan representere den beredskap vi trenger for å møte ennå ikke kristne på jobben, på studiestedet eller i slekta. Hvor klare er vi til å si noe om den troen vi eier, og han vi tror på? I hvilken grad er du beredt til å dele evangeliet om Jesus Kristus? Eller – har vi noen gode svar når vi blir utfordret til å forsvare troen? Hverdagsskoene trenger vi å gå inn, siden det er de vi som oftest tar på oss. Hverdagstroen lever vi ut i møte med de vi oftest møter. Og nettopp derfor kan også inneskoene, kanskje tøfler stå som bilde på sko vi tar på oss i møte med nær familie. Fredens evangelium deler vi og lever vi ut i møte med ektefelle, barn, foreldre og den nære familien. Nettopp i disse relasjonene vil det raskest avsløres i hvilken grad mitt sinnelag, mine holdninger preges av «fredens evangelium».

Videre tar vi av og til på oss finere sko. Disse gjerne kostbare finskoene kan stå som et bilde på at jeg som kristen på søndag går til gudstjeneste eller et møte på bedehuset. Ja, kanskje var det en misjonsfest eller et dåpsselskap jeg pyntet meg ekstra til. I overført betydning tar vi på oss finskoene når vi går til Guds hus. Ikke for å gjøre oss bedre og fremstå prektigere enn vi egentlig er. Nei, men fordi vi ønsker å gi det beste til det som har med Guds rike, kirke og misjon å gjøre.

Men nå er det ikke bare finskoene som representerer og symboliserer det som har med Guds kirke å gjøre. Mange ganger når vi går til Guds hus, så tar vi på oss arbeidsskoene. Du og jeg har fått noen tjenester i den menigheten vi tilhører, eller den misjonsorganisasjonen vi har engasjert oss i. Arbeidsskoene kan slik representere den bredde av tjenester Herren Gud vil at hans venner skal engasjere seg i, ut fra de naturgaver og nådegaver den enkelte av oss har. I en menighet, på et bedehus finner du hele spekteret av oppgaver som til sammen er med og bygger Guds kirke på jord. Derfor må vi noen ganger også være villige til å bruke arbeidssko hvor det kan komme malingsflekker eller annen skitt på. Som en Jesu Kristi soldat, også i Guds hus, tar vi gjerne på oss arbeidsskoene og deltar i den store dugnaden det er å utvide grensene for Guds rike der vi bor.

«Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir» var beskjeden Paulus gav de kristne i Efesos. Som kristne trenger vi altså ulike typer sko alt etter hva vi skal være beredt til, og hvem vi trenger å være beredt til å møte. Og det siste skoparet jeg her vil nevne, er joggeskoene. De kan representere det som går på at fredens evangelium, budskapet om Jesus Kristus, trenger å komme raskt ut til alle jordens folk og tungemål. Vi bruker av og til dette uttrykket at «evangeliet har hast». Vi nærmer oss dagen da Jesus kommer igjen. Når det skjer settes sluttstrek for misjonens tid, og dermed også for muligheten til å bli Guds barn og få være med Herren Gud for evigheten. For at evangeliet om frelse og forsoning i Jesus Kristus skal nå flest mulig av de som ennå ikke har hørt disse gode nyhetene, så haster det mer og mer for hver dag som går. Derfor trenger vi å ta på oss joggesko på føttene, sko som i hast får fredens evangelium ut til nye og unådde folkegrupper.

«Gud er den som sender sitt budskap til jorden, hurtig løper hans ord» leser vi i Salmene 147,15. Den gang Kong David skrev disse ordene, tenkte de som hørte det naturlig nok på personer som raskt kunne løpe eller bruke hest eller båt for å få Guds ord og vilje ut til nye områder. Med mer moderne transportmidler som fly, tog og bil, kommer misjonærer og Guds ord enda raskere ut til jordens ender enn den gang kong David levde. Ja, ikke bare nyere transportmidler kan hjelpe oss til å få fredens evangelium ut. I dag rår vi også over tekniske hjelpemidler som radio, TV og internett. Lyd og bilde sprer det kristne budskapet hurtig ut til verdens milliarder av mennesker. «Hurtig løper Guds ord» via lydbølger og TV-signaler. Moderne misjon har tatt joggeskoene på.

Fra kong David sin tid i Jødeland, via Paulus som misjonær i de områdene vi i dag kaller Hellas og Tyrkia, til dagenes utsendinger over hele vide jorden, så har vi gjennom alle tider stått i en åndskamp for å dele Guds ord. Guds folk har både hatt privilegiet, men også plikten til å måtte velge ulike skotyper som til enhver tid og i enhver anledning best kunne klare å bringe budskapet om Jesus ut til nye mennesker og nye områder.

Arbeidsmetodene har gjennom historien vært ulike. Men budskapet har alltid vært det samme – at Gud ønsker å tilby syndere fred, frihet og frelse gjennom Jesu soningsdød og seiersrike oppstandelse.

BB 054

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 1
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Rettferdighetens brynje
* Troens skjold
* Frelsens hjelm
* Åndens sverd
* Bønnens våpen

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren