Guds fulle rustning – Åndens sverd

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen» tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

I dag skal vi se på dette at de første kristne, men også vi i dag, blir oppfordret av Paulus til å bruke «Åndens sverd.» Sverd er opplagt et angrepsvåpen, men kan samtidig brukes til å forsvare seg. Det har til hensikt å skade og drepe. Fienden skal uskadeliggjøres. For oss er det djevelen og ikke mennesker som er fienden. Sverdet fungere som et avskrekkende våpen. Den som møter en kriger med et sverd, han vet at han må passe seg for å unngå å bli skadet, eller drept.

Det gamle testamentet
Vi kan faktisk lese en god del om sverd i Bibelen. Et raskt søk i en databibel viser av bare i GT møter vi ordet «sverd» ca 350 ganger, brukt både i de historiske bøker, visdomslitteraturen og hos mange av profetene. I visdomslitteraturen (Salmene og Ordspråkene) benyttes «sverd» gjerne som et bilde på ordene vi slipper ut av munnen, ord og setninger som kan stikke og skade andre menneskers følelser eller gode navn og rykte. Men ellers vitner Det gamle Testamentet om blodfargede sverd, brukt på slagmarken eller for å drepe en fiende eller noen en skulle hevne seg på. I Det gamle testamentet kjempet Israel mot filistrene og andre folkegrupper som bodde rundt dem, folkeslag som helst ønsket jødene bort og utryddet. Derfor måtte jødene bevæpne seg med sverd hvis de skulle overleve som folk og nasjon.

Det nye testamentet
Det nye testamentet taler langt sjeldnere om sverd og krig. Når Jesus skal pågripes i Getsemanehagen, rykker soldatene mot ham og disiplene væpnet med sverd. I den forbindelse leser vi også om Peter som hogger til mot yppersteprestens tjener, og hogger av ham det ene øret. I sinne og frykt svingte Peter sverdet for å skade. Men som kristne skal vi ikke ta loven i egne hender og gjøre vondt mot andre. Nei, det er myndighetene, øvrigheten (Romerne 13) som har rett til å bruke sverdet, for å straffe de som gjør ondt.

Ordet stikker
Ellers i Det nye testamentet brukes «sverd» stort sett som et bilde på hva Guds ord kan utføre i syndige menneskers hjerter, når Guds hellige lov dømmer synden som bor i oss. Du også har sikkert erfart hvordan loven i Guds ord kan stikke når synden og skitten i ditt indre blir avslørt. Et eksempel på at Ordet fungerer slik, er når Peter på Pinsedag forkynner om Jesus til jødene i Jerusalem. Guds hellige Ånd bruker Peters ord til å avsløre for tilhørerne hva de tillot da Jesus ble korsfestet og døde. «Men da de [jødene] hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?» (Apo gj 2,37). Her ser vi i Peters tale at Guds ord fungerte som et sverd – det stakk tilhørerne i hjertet skriver Lukas, forfatteren av Apostlenes gjerninger. Den Hellig Ånd avslørte gjennom det budskapet Peter forkynte synden og de onde handlingene de hadde gjort.

Noe av det samme skriver også forfatteren av Hebreerbrevet om: «For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.» (Hebr 4,12). Ja, jeg tror alle mer eller mindre kjenner til dette å bli avslørt, at vi kjenner oss fordømt i vårt indre når Åndens sverd, Guds ord eller andre mennesker avslører noe galt og ondt vi enten har sagt eller gjort.

Når apostelen Paulus her i Efeserne 6 skriver om «Åndens sverd, som er Guds ord», så er det nettopp i denne overførte betydningen av ordet «sverd» han griper til.

Kutt repene og garnet!
Paulus ber altså de kristne i Efesos om å væpne seg med «Åndens sverd» i kampen mot djevelen og andre anti-kristelige krefter. Et sverd fungerer godt når noe skal kuttes, når noe skal skjæres over. Og nettopp i Guds ord som «Åndens sverd» har Herren gitt oss et nyttig våpen i møte med alt som den onde prøver å binde oss med, som djevelen vil holde oss fast med.

Hva mener jeg med dette? Jo, bare tenk på hvordan f.eks. dårlig samvittighet kan binde oss å gjøre oss ufrie som kristne mennesker. Jeg tenker blant annet på de usynlige tauene som fortidens synder representerer.

«Hadde jeg bare ikke gjort ...» «Tenk om jeg den gang bare hadde skjønt at ...» «Kunne jeg bare klart å tro at fortidens synder er glemt ...». Mange av oss kan kjenne igjen følelsene, sukkene og angeren over gårsdagens synder, de dårlige valgene vi opptil flere ganger tok en gang fortiden. Gårsdagens synder kan plage oss lenge, mange år på overtid. De slipper liksom ikke helt taket. Du kjenner at syndene stikker i samvittigheten selv flere år etter at du bekjente dem for Gud. For «bekjent syndene» har du sannelig gjort, bedt om tilgivelse for den samme synden, ja, minst hundre ganger! Selvfordømmelsen, den overømfintlige samvittigheten samt mangelen på å klare 100 % å tro syndenes tilgivelse, resulterer i at du kjører kristenlivet med håndbrekket på. Gårsdagens misgjerninger og feilgrep ligger som en klam og trykkende hånd på det som skulle være et pulserende og vitalt kristenliv. Fristeren prøver å binde samvittigheten og holde deg fast i gårsdagens synder. Dermed forblir du ufri i kristenlivet ditt. Hva skal du gjøre?

«Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.» (Salme 25,7). Kong David ser seg tilbake i livet. Ungdommens synder holder på å ta frimodigheten bort fra troslivet. Derfor fødes denne bønnen med smerte, men også med håp i Davids hjerte.

Til deg som kjenner at Davids ord kunne vært dine – du trenger å høre Jesu stemme og tro ordene som sier: Du er fri! I dag er du fri fra skylden som gårsdagens synder gav deg. Tro evangeliet at du i Jesu blod er evig fri. Ha tillit til at Herren Gud hver dag tenker på og ser til deg i sin miskunn. Ja, slik kan og skal vi bruke «Åndens sverd» til å kutte repene som så lett binder oss fast i gårsdagens synder.

Et annet usynlig bånd som djevelen prøver å binde oss med, er denne følelsen av at jeg ikke er god nok for Gud, at Himmelens og jordens skaper neppe vil ta imot en synder som meg. Andre kan nok Herren gi nåde, men meg – akkurat slik jeg er – nei, mine synder er for mange og store til at Gud vil omfavne meg. Ja, slik forsøker den onde å holde meg fanget i sitt garn som sakte, men sikkert til slutt vil kvele en frimodig kristentro.

Finnes det nåde for meg akkurat slik som jeg er? Pastoren og salmedikteren Sigvard Engeset (1885-1974) synger evangeliet inn i sjelslivet vårt, de gode og evige nyhetene om Guds aksept av synderen, slik vi faktisk er.

«Slik som eg var kom eg til Gud og fekk jubla: Min Far!
Skuldig til døden for syndene mange,
bunden i lekkjer frå syndeveg lange.
Å, for eit under, han elsk til meg bar slik som eg var.

Gud vekker deg ikke hver morgen for å fortelle deg hvordan du egentlig bør være og oppføre deg i dag. Gud holder deg ikke våken hver kveld for å minne deg på hvordan han håper du kan bli bare du skjerper deg i morgen. Nei, i sin nåde tier Gud med sine rettmessige forventninger til sin fortapte skapning. Hvorfor? For kravene har Jesus selv oppfylt.

«Herren din Gud er i din midte, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.» (Sefanja 3,17).

Tenk, du og jeg er kjøpt akkurat slik vi er, ikke slik Gud kunne ha håpet på at vi med alvorlige åndelige øvelser og seriøs skjerpings kanskje kunne makte å bli! Har Gud gitt oss opp? Har han ikke lenger tro på at vi kan prestere bedre? Nei, men vi må ikke gjøre lov og formaninger om til evangelium. Jesus kjøpte oss akkurat som vi er, så elendige vi enn måtte være. Vi ble kjøpt med hans blod. Prisen er betalt. Nåden er gratis, men den kostet Jesus livet. 

Så - bruk også her «Åndens sverd» til å kutte repene som vil binde deg fast i tanken at Herren Gud ikke vil tilgi deg dine synder. «Åndens sverd» som først pirket borti og avslørte syndene dine, ved Guds hellige lov, dette sverdet vil nå peke på Jesu fullkomne forsoning som godt nok for Herren Gud.

Så bruk «Åndens sverd» til å skjære vekk og kutte over de usynlige båndene som binder din samvittighet og et frimodig kristenliv. Evangeliet og Jesu frelsesgjerning makter å sette deg i fullkommen frihet.

BB 057

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 1
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Rettferdighetens brynje
* Sko på føttene
* Troens skjold
* Frelsens hjelm
* Bønnens våpen

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren