Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi dele troen på Jesus!

Jesus kommer igjen!

​​​Som mennesker og som kristne har vi alle fått noen år, tiår, å leve på denne jord. Samtidig vet en Jesu etterfølger at det vil komme en evighet. Overgangen mellom dette livet og det vi kaller for det evige liv er din og min dødsdag. Eller - overgangen til evigheten kan også skje hvis vi får oppleve at Jesus kommer igjen i vår levetid. For på et eller annet tidspunkt i verdenshistorien vil det skje at Jesus Kristus kommer tilbake. Tiden slik vi kjenner den vil stoppe. Gud vil dømme verden og evigheten vil begynne.

At Jesus skal komme igjen, det lærer Bibelen oss. «Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer ... Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» (Matteus 24,42.44). Dette er Jesu egne ord om hans gjenkomst.

Kristne tror og bekjenner «at» dette vil skje, men vet ikke «når». Sitter du med en togtabell eller en bussrute foran deg, så vet du både at og når toget og bussen kommer. Men når det gjelder Jesu gjenkomst vet vi kun at det vil skje, men ikke når.

Likevel – tenk deg nå at du visste at Jesus kom tilbake neste år. Hva ville du da ha brukt den gjenværende levetiden til? Hva ville du prioritert annerledes i livet? Hvordan ville du på en best mulig måte ha forberedt deg på å møte Guds Sønn?

I andaktsserien kalt «Hvis Jesus kommer igjen neste år», skal vi sammen se på ulike sider knyttet til gjenkomsten og hvordan vi best mulig kan forberede oss. I den felleskristne apostoliske trosbekjennelse heter det at Jesus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». Nei, det er langt fra sikkert at det vil skje til neste år. Det kan jo allerede inntreffe i år!
 

Frelse og fortapelse!

Så når vi vet at Jesus vil komme igjen og avslutte vår tidsregning og denne veden, da bør det være om å gjøre for en Jesu etterfølger å vitne til flest mulig mennesker om troen på ham og hva som venter bak død og grav.

Jesus kommer igjen til dom, for å dømme levende og døde. Det nye testamentet lærer oss at for alle mennesker venter enten en evig frelse eller fortapelse. Ja, faktisk er det Jesus selv som oftest snakker om muligheten for å gå fortapt og om en evig straffedom borte fra Gud. Det blir for omfattende i denne artikkelen å gå for dypt inn i dette med hva som menes med fortapelse. Her henviser jeg til følgende artikkel – «Helvete – realitet eller bare et bilde?»

Videre lærer Bibelen oss at det kun finnes frelse og evig liv i Jesu navn (Ap.gj 4,12 m.fl.) – altså frelsen ligger i å bekjenne synd og tro på Jesu navn. I tillegg gir den kristne dåp oss del i frelsen.
 

Usikkerhet

Vi vet at som Jesu etterfølgere bør vi vitne. Samtidig kjenner vi oss ofte usikre på hvordan vi skal gjøre dette med vitnetjenesten. Usikkerheten kan gjelde hva vi skal si, at vi tror vi vet for lite, kjenner for lite til Bibelens budskap. Men kanskje like ofte så kjenner vi usikkerheten dreie seg om hvordan vi skal formulere oss, hvordan vi kan starte en trossamtale uten at det oppleves for kleint. Det er altså den praktiske tilnærmingen til det å vitne og dele troen på Jesus som det oftest skorter på for mange av oss.
 

Forbilder på det å vitne?

Det nye testamentet lar oss bli kjent med mange enkeltpersoner som kom til tro på Jesus og som etterpå vitnet frimodig om sin nye tro. Vi skal her møte tolleren Levi – også kalt Matteus – og bli kjent med noe vi kan kalle for å være en «nabolagsmisjonær». I dette finner vi gode prinsipper og praksiser for hvordan vi kan dele troen på Jesus.

Lukas 5,27-32: «²⁷ Han [Jesus]  så en toller som hette Levi sitte på tollboden. Han sa til ham: Følg meg! ²⁸ Og han forlot alt og sto opp og fulgte ham. ²⁹ Levi gjorde så et stort gjestebud for ham hjemme i sitt hus. Og det var en stor mengde tollere og andre som lå til bords med dem. ³⁰ Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? ³¹ Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! ³² Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»
 

Spise med «tollere og syndere»

Noe av det første Levi gjorde etter at han hadde blitt en kristen, var å invitere Jesus hjem til seg for å møte sine arbeidskollegaer og andre venner. Selskapet samlet de som gikk under samlebetegnelsen «syndere og tollere». Dermed var det ikke akkurat den moralske eliten Jesus fikk møte denne dagen.

«Syndere og tollere» var de ingen med godt navn og rykte ønsket å bli sett sammen med. «Syndere og tollere», de ble ofte regnet som svikere, samarbeidspartnere med de romerske okkupantene. De stod lavest på den sosiale rangstigen i datidens Israel.

Vi som lever i dag, bør ikke gjøre oss større tanker om oss selv enn at vi selv neppe hadde invitert gjengen med «syndere og tollere» i våre bursdagsselskaper og vennefester. «Skal vel jeg bruke min tid og mine krefter på de som ingen andre heller vil bli sett sammen med?» Denne tankegangen ligger fort på lur i vår underbevissthet og styrer bevisst eller ubevisst våre valg av venner og hvem vi vil henge sammen med.

Jesus tenkte heldigvis ikke slik. Han hadde og har fortsatt andre holdninger enn fariseerne den gang og de fleste blant oss i dag har. Der fariseerne den gang og mange i dag ser et problem, der så Jesus en mulighet. Å spise og drikke sammen med «tollere og syndere» ble en mulighet for Jesus til i ord og handling å vise dem veien til Guds rike, til fellesskap med Skaperen selv.

Fariseerne tenkte at de selv var de rene og rettferdige, og at tollerne var syndere som Gud ikke ville ha noe med å gjøre. Så snur Jesus det hele på hodet når han sier: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (v.31-32)

Hva er det Jesus kaller syndere til? Jo, «til omvendelse» skriver Lukas. Mennesker kalles ikke bare til å tenke over om de bør skifte et livssyn eller få nye og bedre tanker og leveregler. Nei, Jesus kaller ethvert menneske til å omvende seg fra et liv i synd og til å følge etter Jesus i lydighet og tro.
 

Ulike måter for å vitne om troen vår

To ord fra Jesus endret tolleren Levi sitt liv. Nå var han blitt en kristen, en Jesu etterfølger. «Hvordan kan jeg få fortalt mine venner, mine arbeidskamerater at jeg har blitt en kristen?» Dette spørsmålet dukket trolig opp i hans hode og hjerte med en gang Jesus hadde blitt sentrum i Levis liv. Spørsmålet skapte uro og bekymring. For Levi var jo ikke så flink med ord. «Hvordan kan jeg få sagt de riktige ordene til mine ikke-kristne venner, uten at jeg dummer meg ut?» Kanskje tenkte tolleren i disse baner.

Løsningen på bekymringen ble en kopp kaffe. Kanskje sa Levi følgende setning til seg selv: «Jeg lager til et selskap for Mesteren. Så inviterer jeg Jesus til å møte vennene mine. Da vil de nok skjønne at de også bør følge ham.»

I bøkene «Gå og fortell» av tidligere pastor Oddvar Søvik og «Hvordan bli en smittsom kristen?» av en amerikansk pastor, skriver de om flere og ulike måter å være et vitne på.
Som kristne er vi ulike når det gjelder mennesketype, evner og erfaringer. Derfor vil det som fungerer godt for den ene neppe fungere like godt for en annen, og motsatt.

En av flere måter bøkene forteller at vi kan vitne på, kalles «selskapsmåten». Det var denne måten å vitne på Levi brukte da han hadde blitt en kristen. Han inviterte sine bekjente til å møte Jesus. Slik bekjente Levi for vennene at han nå var blitt en kristen.
For å si det på en hverdagslig måte: Levi kokte og serverte kaffe mens Jesus tok seg av snakkingen. Levi hadde blitt en «nabolagsmisjonær».

En bursdagsfeiring, en hagefest, et juleselskap eller bare en søndag ettermiddagskaffe med naboene kan alle bli muligheter for å dele troen. I tillegg til naboer og arbeidskollegaer som ikke er kristne, kan vi også invitere noen kristne venner, noen fra menigheten som er flinkere enn meg til å snakke om troen. Vi trenger alle å finne den beste måten vi kan vitne om troen vår på. Noen ord, en kopp kaffe og kanskje også et kakestykke; det ligger mange gode krefter der for at mennesker kan få sine liv og evighetsadresse endret.
 

Ulike måter å være en nabolagsmisjonær

Viktigere enn selve metodene vi leter etter for å vitne om troen, er det å bygge gode relasjoner til naboer og bekjente. Våre ufrelste naboer er evighetsvandrere, elsket av Herren Gud. Vi trenger å gå viselig fram, og vinne oss retten til å kunne snakke inn i våre naboers liv. Her trengs visdom, hvis vi på en god måte skal klare å balansere mellom for stor pågåenhet og det at vi blir for forsiktige. Kanskje min tilbakeholdenhet egentlig handler om frykten for hva naboen vil si og tenke om meg. Evangelisten Arne Skagen kommer med disse gode tankene og rådene i evangeliseringsboken «Jeg fant, jeg fant.» Han ber oss også om å la Den hellige ånd lede oss samt la vitnetjeneste og bønn gå hånd i hånd. Små praktiske initiativ kan få store følger, ja, evige konsekvenser.

En pastor i en kirke i Texas USA ga menighetsbarna en liste med 41 praktiske og jordnære tips på hvordan de kunne være nabolagsmisjonærer. Poenget med listen handler om å gjøre hverdagsaktivitetene våre med en evangelisk intensjon. Her følger noen få av disse 41 ideene: - del bakevarene dine med naboen, - inviter naboen på middag, - engasjer deg i borettslaget og velforeningen, - syng jula inn med naboene, - åpne stuen din for å se fotball og idrett med naboen, - start en gå- eller løpegruppe i nabolaget.

Vel, dette var noen gode tips til praktiske aktiviteter som kan engasjere alle i en menighet. Igjen, poenget er ikke at vi trenger finne på noe ekstraordinært når det gjelder dette med å dele troen vår, men å bruke hverdagsaktiviteter som vi kan inkludere våre naboer i.

Hvis Jesus kommer igjen neste år, så haster det med å dele troen med ufrelste naboer, arbeidskollegaer m.m. Ikke vent på at Den hellige ånd skal plante en ny og ekstraordinær evangeliseringsmetode ned i hodet og hjertet ditt. Bruk dine interesser og det du fyller hverdagen med. Og helt til slutt et tips alle enkelt kan ta med seg – når du er ute og går en tur, be for menneskene som bor i husene du passerer. Nei, du kjenner dem kanskje ikke, men Gud vet hvem de er. Han har skapt dem, gitt sitt liv for dem, og ønsker at de skal tilbringe evigheten sammen med den treenige Gud i himmelen og ikke i fortapelsen. Lykke til med å være en «nabolagsmisjonær» slik som tolleren Levi ble det.

BB 068

Dette er tredje artikkel i andaktsserien "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så ..."

Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må du ikke bli overrasket!"
Les også: "Hvis Jesis kommer igjen neste år, så må jeg holde meg våken!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så bør jeg følge med på hva som skjer i og med Israel!"
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så må vi intensivere misjonsarbeidet!" (kommer)
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så har jeg mye å se fram til!" (kommer)
Les også: "Hvis Jesus kommer igjen neste år, så lever vi fortsatt med Gud!" (kommer)

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren