Guds fulle rustning – kampene vi står i, del 1

De første kristne og vi som lever i dag. Hva har vi å lære av dem som levde for ca 2000 år siden? Hvordan levde de som etterfølgere av Jesus, som tilhengere av den gang en liten og tvilsom religiøs sekt, som en minoritet i datidens jødiske, romerske og hellenistiske kultur og samfunn? Vi finner opplagt både likheter og ulikheter med vår tid, tenkning og kultur. De levde i det vi kan kalle for en «før-kristen» tid, mens vi på mange måter lever i en «etter-kristen» tid. Likevel – vi har mye å lære av de første kristnes modige tro. 

Vi skal se litt på hvordan de første kristne kjempet for sin nye overbevisning. Apostelen Paulus ber dem om ikke å gi opp kampen for troen. Som soldater for Jesus trenger de en god rustning å kle seg i. Denne kampen og rustningen skal vi lese om fra Efeserne 6,10-18:

¹⁰ For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! ¹¹ Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. ¹² For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. ¹³ Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ¹⁴ Stå da fast med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. ¹⁵ Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. ¹⁶ Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slokke alle den ondes brennende piler med. ¹⁷ Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. ¹⁸ Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.

Hvem var Efesermenigheten, hva kjennetegnet den? Paulus starter sitt brev med å skrive: «Til de hellige i Efesus, de som tror på Jesus Kristus.» (1,1). De var tidligere hedninger i Lilleasia (dagens Tyrkia) som hadde blitt kristne for kort tid siden.
Brevet ble sendt til flere menigheter Paulus hadde startet, hvor Efesermenigheten var den største. Paulus var og arbeidet hos dem i til sammen 3 år. Men nå sitter Paulus i fengsel i Roma.
Paulus vil gi Efeserne en større åndelig innsikt i hva de eier i Kristus. Han snakker om å «kunngjøre Kristi hemmelighet/mysterium». Hva betyr det? Jo, ved evangeliet har også hedningene blitt en del av Guds folk på samme måte som jødene. Fordi også efeserne nå har blitt en del av Guds familie, så får det konsekvenser for livene deres.

Å være en kristen er å stå i en kontinuerlig kamp. Du vil møte på motkrefter. Å være en kristen er som å leve motstrøms. Det er som «å stå som laksen i elva». Bare død fisk som driver med strømmen. Kristendom/kristen tro og tanke kommer aldri til å bli akseptert som verdens tankesett.

Ja, vi ønsker at flest mulig skal bli kristne. Men i et tenkt samfunn hvor «alle» har blitt kristne, der er egentlig ingen kristne. For, et sekulært samfunn som har slutta fred med kristen tro og tanke – da har saltet mistet sin kraft – sin motkraft.

Vi står altså i en kamp – kontinuerlig – og derfor oppfordres vi til å ta på en rustning. Hvis vi ikke hadde noen kamp, da var jo denne oppfordringen fra Paulus om å kle seg i Guds rustning unødvendig.

Hva har vi som kristne kamp imot?
1) djevelen – «djevelens listige angrep» (Efeserne 6,11)
2) verden – «makter og myndigheter», ikke enkeltpersoner (kjøtt og blod). Dette er også en åndskamp – «ondskapens åndehær i himmelrommet». (v.12)
3) syndenaturen – den indre kampen mot synden og sløvheten. Denne kampen omtales ikke direkte i denne bibelteksten. Men Paulus skriver mye om dette i sine brev, om kampen mellom syndenaturen og ånden/det nye livet.

Som kristne har vi fred med Gud, samtidig som vi møter lidelser/prøvelser. Begge deler hører med til et normalt og sundt kristenliv. «… idet dere har fått den nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.» (Fil.br.1,29).

Spør deg – hvilke troshelter vet du om i Bibelen som ikke led fordi de bekjente seg til Herren Gud og Jesus Kristus? Trolig vet vi ikke om noen. Alle hadde de sine kamper – og de aller fleste hellige også kamper mot «makter og myndigheter».

Så - hvilke fiender har vi, motstandere som ønsker å røve fra oss Jesus-troen? En ikke uvanlig måte å tenke på, er å si at vi står i trefoldig kamp; mot djevelen, verden og vår egen syndige natur. I dag skal vi se litt mer på de to første motstanderne.

1 - Djevelen:
Den personifiserte ondskap. Nærmest som «styggen på ryggen». Virkelig og reell fallen engel som vil kjempe mot deg for hver cm fram mot målet/Himmelen.
Han vil ha makt, berømmelse og eie deg. Han vil enten skremme meg bort fra Jesus, eller lokke og lure meg bort vha. fristelser/synd. I Matteus 4 kan vi lese om hvordan djevelen fristet Jesus til å bruke makt på feil måte, bli berømt på feil premisser samt bøye seg for Djevelen som herre. Men Jesus stod heldigvis mot alle fristelser.

Finnes en «medisin» mot djevelens fristelser?
Guds Ord: (Jesus – djevelen i ødemarken. «Det står også skrevet …»).
«Hvis du ikke fyller hjertet og tanken din med Guds Ord, vil fienden fylle den med frykt, angst, stress, bekymringer og fristelser.» Gjør som Jesus – siter Bibelen for deg selv … og for djevelen om nødvendig. DHÅ kan minne oss om bibelord vi trenger for å stå djevelen imot.

Lovsang: Luther skal visst ha sagt noe i retning av: «Hvis du ber, så går djevelen sin vei. Men hvis du lovsynger, så springer han.» Lovsang = sette Herren Gud først.
Sette fremst det som sitter på tronen i hjertet ditt. Djevelen prøver gradvis og usynlig å snike seg opp på hjertets trone. Eller – han prøver å få verdslige saker der, slik at Jesus gradvis dyttes ned fra tronen, kommer i skyggene, og til slutt faller ut av hjertet ditt.

2 - Verden:
«For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (v.12)

Verdens fristelser kan vi samle i bokstaven «P»: Popularitet, posisjoner, penger, «pleasures» (nytelser), «power» (makt), politikere, populær-teologiske snuoperasjoner, … (mye kunne vært sagt).

Finnes en «medisin» mot verdens fristelser?

Holdninger!
1 - Til våre motstandere: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matt.5,44). «Når vi blir utskjelt, velsigner vi. Når vi blir forfulgt, holder vi ut. Når noen håner oss, svarer vi med vennlighet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.» (1.Kor.4,12b-13)

2 - Takknemlighet: «Du har mye mer å være takknemlig for enn hva du har å angre på. Du har mer å feire enn hva som fordømmer deg. Det er mye mer å håpe på, enn vi har å frykte for.» Takknemlighet kan være en god medisin mot dette å lengte etter og leve for alt hva verden har å gi oss. Takk Jesus for hva han har gitt deg (materielt og åndelig), framfor å tro at lykken alltids finnes et annet sted der framme.

Med Guds ord og lovsang, med kjærlige holdninger og takknemlighet i hjertet, kan vi bedre stå og seire i kampene vi står imot djevelen og verdens fristelser.

BB 050

Andre andakter i denne serien om "Guds fulle rustning" fra Efeserne 6:
* Kampene vi står i, del 2 
* Sannhetens belte
* Rettferdighetens brynje
* Sko på føttene
* Troens skjold
* Frelsens hjelm
* Åndens sverd
* Bønnens våpen

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren