En million frosker
Dermed gjorde restauranteieren og bonden en avtale om at bonden skulle levere froskelår i tiden fremover – fem hundre i uken.
Etter at en uke var gått, kom bonden tilbake til restauranten og så ganske flau ut. I hånden hadde han to knoklete og små frosker. Restauranteieren sa: «Vel, hvor er alle froskene?»
Bonden svarte: «Jeg tok feil. Det var bare disse to froskene i dammen. Men det skal være visst at de laget masse bråk!»
Poenget i eventyret er at mange ting høres mye verre enn det egentlig er. En artig fortelling om akkurat dette har vi i Dommernes bok i Bibelen. Der hører vi om den effektive Gideon, som førte kriger mot fiendene av israelsfolket, midianittene og andre. Gideon ville ikke satse på en hærstyrke med masse soldater. Han klarte seg med tre hundre. De øvrige ble sendt hjem. Gideon fikk høre fra Gud en natt: «Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd.» Men Gud forutsatte at Gideon var engstelig, så han sa: «Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura. Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren.»
Hærføreren og assistenten hans våget faktisk å ta på seg et spionoppdrag på egen hånd. De fant at en enorm hær lå klar til å erobre Israel, «tallrike som havets sand», som det heter. Men i denne store krigsmaskinen gikk det rykter om en drøm en mann hadde hatt, om et brød som skulle rulle ned mot dem, og om at en drømmetyder hadde antydet at Gideon kom til å seire.
Dermed takket Gideon Gud, vekket sine soldater og sa at nå var seieren i boks. De tre hundre ble delt i tre flokker. De ble utstyrt med basuner og tomme krukker, og inni krukkene var det fakler. Bibelen forteller: «Alle de tre flokkene blåste i basuner og knuste krukkene. Med venstre hånd grep de faklene og i høyre hånd holdt de basunene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! … Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de.»
Gideon seiret altså ved å skremme, ved å bruke psykologisk krigføring. Når motstanderne var overtroiske og mottakelige for rykter, kunne småting bli truende. Noen få frosker ble til millioner, for å si det sånn.
Fra cella si i et romersk fengsel skrev apostelen Paulus en gang til de troende i byen Filippi, at de ikke måtte være redde, så at dere «på ingen måte lar dere skremme av motstanderne. For dem er det et varsel om fortapelse, men for dere er det et varsel om frelse, og det fra Gud,» skriver han. Masse bråk kan det bli fra tid til annen, men Herren i himmelen vet hva han gjør, vær du trygg.
OPM456