Selvbestemt eller Gudsbestemt
Nå skal vi ikke ta fra barna drømmene de har. Vi må la dem få en sunn tro på seg selv og sine egne muligheter. Men vi må ikke gi dem den tanken at de så å si kan skrive manuskriptet til sitt eget liv, at de alene kan forme sin livsfortelling.
I dag er det blitt som en menneskerett å få forme seg selv, bli herre over sin egen vei, komponere sin egen fremtreden, kort sagt: at livet skal bli selvbestemt. Ønsker jeg noe veldig sterkt, så har jeg liksom en rett til å få det slik jeg vil.
I tidligere generasjoner var mye avgjort før en ble født: Slekten bestemte, odel og arv begrenset valgmulighetene, tilhørighet og familieforpliktelser la sterke føringer. I dag skal enhver få bryte opp fra alt som binder, frigjøre seg til å velge, ja, i størst mulig grad få rett til å leve som en vil. Ønsker er til for å virkeliggjøres. Jeg vil selv bestemme over mitt liv og min død.
Nei, må jeg si, det aller viktigste er blitt borte i denne tankegangen. Bibelen sier: «Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, vi er hans, vi er hans folk og den flokken han gjeter.» (Sal 100:3) Vi har ikke laget oss selv, men vi eies av ham som har plassert oss i denne verden, og som følger nøye med.
Det blir ingen god vei gjennom livet hvis vi fornekter at Gud er til, hvis vi forakter hans ordninger for ekteskap og familieliv, hvis vi kjøper oss barn i stedet for å få dem som gave, hvis vi ikke vil legge liv og død i Herrens hånd.
Mange gir uttrykk for en protest mot Gud. Men de tar feil i måten å tenke på.
Profeten Malaki ropte ut: «Er det ikke én som har skapt alt? Både kropp og ånd er hans. Og hva søker denne ene? En guddommelig slekt. Så vokt deres ånd vel!» (Mal 2:15) – Vokt deres ånd vel! Det må bety: Pass på hvordan dere tenker, hvilke holdninger dere har i forhold til livet dere har fått. Da gjelder det å bøye seg for hva Gud har sagt i Bibelen, og bekjenne: «Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang.» (Jer 10:23)
Å innrømme dette er grunnlaget for det Bibelen kaller gudsfrykt, respekt for Gud som Skaper og Far, og Jesus som Frelser og Herre. I Kristus har Gud skapt oss til å gå inn i gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige, for at vi skal vandre i dem. (Ef. 2:10)
Gudsfrykten er en gave, troen er en gave, livet, slik det er og kommer til å bli, er en gave. Apostelen Peter skrev: «Ja, alt vi trenger for å leve i gudsfrykt, har hans guddommelige makt gitt oss i gave ved at vi kjenner ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt.» (2Pet 1:3)
De som gjennom livet tar vare på troen og gudsfrykten, skal en gang i evigheten bekjenne sammen med alle som valgte Guds gode vei: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.» (Åp 4:11)
av Asbjørn Kvalbein
OPM893
