Verdens merkeligste død
Klokken tre hendte et under nummer to i det store templet i Jerusalem. Det tykke teppet som skilte to rom i templet fra hverandre, revnet ovenfra og ned. Dersom et tungt teppe skulle revne bare av slitasje, ville det ha revnet tvers over, horisontalt. Men nå revnet det fra topp til bunn.
Dette teppet symboliserer hvordan vi er atskilt fra Gud på grunn av vår synd. I den gamle tiden kunne bare én person gå inn i det aller helligste: øverstepresten. Men nå var Jesus som Guds Sønn blitt den nye øverstepresten. Han rev ned det som skilte, slik at alle som tror på Jesus, for bestandig har direkte adgang til Gud som Far.
Akkurat da ropte Jesus ut med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han, forteller Lukas. (Luk 23:45-47)
Jesus ville fortelle alle hvordan det er å dø på en trygg måte. Overlate deg selv i Fars hender. Nå hadde han fullført livsløpet, de oppgavene Gud hadde lagt på ham her i verden. Det ligger en underlig glede og tilfredshet i ordene fra Jesus.
Da skjer et tredje under. Straks etter at Jesus hadde ropt høyt, døde han. Den romerske offiseren var sikkert erfaren med å henrette folk ved å korsfeste dem. Han visste at slik døde de ikke. Langsomt ble lungene fylt med væske, og de siste minuttene gispet den døende desperat etter luft. Jesus kunne ikke ha ropt med høy røst på denne måten hvis det ikke skjedde et under.
Da soldaten så det unaturlige mørket, den unaturlige måten Jesus døde, og hvor uskyldig Jesus led, «priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»»
Den som virkelig stopper opp, tenker over ting og undrer seg over Guds mange undere ved Jesus død og oppstandelse, kan undre seg fram til tro og takk og tilbedelse. Jesus er din Frelser. Gud er din Far. Overlat deg trygt i hans hender.
av Asbjørn Kvalbein
OPM894
