Julen og nakne juletrær
Under slike vilkår vil noen komme til å falle fra troen, mens andre kan bli styrket og bevisstgjort i sin kristendom.
Biskop Georg S. Geil forteller om en rekke kristne menigheter i Øst-Tyskland som begynte å minne seg selv om hvordan både de og vi er slike som svikter. Som et symbol valgte de å pynte bare en tredjedel av hvert juletre i kirken. To tredeler av treet lå i mørke. De ville få frem at vi er en del av den tredjedelen av verdens innbyggere om lever i lys og overflod, mens to tredjedeler jages av sult, krigsfrykt og krigsfrukt. Krigen har nemlig både en frykt med seg, og den bærer mørke frukter. Jeg har aldri før eller siden hørt om at noen har tatt opp denne skikken, å la selve juletreet symbolisere solidaritet med de fattige.
I tegneserien Peanuts, som på norsk kalles Knøttene, har forfatteren Charles Schultz ofte prøvd å få frem et budskap basert på kristne verdier. En av småpikene sier at julen er en tid for godhet og glede, en tid for å dele med andre, og en tid for å tilgi hverandre. Charlie Brown, eller Baltus, svarer: «Hvorfor bare i julen? Kan vi ikke være vennlige og tilgi gjennom hele året?»
Da ser Sofie på Baltus og sier strengt: «Hva er det med deg? Har du blitt en eller annen slags religiøs fanatiker?»
Det oppfattes altså ganske fanatisk å ta julebudskapet på alvor. Men kan det ikke være en god idé å ta med seg nye holdninger fra julen, og la de få følger for livet hele året? Jeg vet ikke om de må karakteriseres som religiøse fanatikere, de som valgte å pynte bare en tredjedel av juletreet? De bar i hvert fall frem et sterkt budskap om at vi skal tenke på dem som sitter i mørke.
Problemet er heller at julebudskapet overhodet ikke får noen plass i det oppskrudde forbrukersamfunnet.
Jeg leste om en kvinne som shoppet seg vei gjennom et stort handlesenter. Hun var trett av å vandre opp og ned langs reolene og å finne de rette gavene. Hun var lei av å strekke pengene helt under kredittkjøpsgrensen på kortet sitt. Hun var utkjørt av å kjempe mot folkemassen og stå i kø foran kassene. Hun hadde hendene fulle da døren til heisen åpnet seg. «Flott!» sa hun da de som allerede var i heisen, ga litt plass for henne, for de så hvor utkjørt hun var. Da dørene lukket seg, utbrøt hun: «Jeg syns at samme hvem det er som har funnet opp dette julefeiringsstyret, så bør vedkommende hentes frem i lyset, bindes og skytes!»
Noen av de som sto der, ristet på hodet og sa seg enig. Men så kom det fra én bakerst i heisen: «Ikke vær bekymret. De har allerede korsfestet ham!»
Ja, slik kan det sies. Her har vi en Jesus som kom til jorden for å dele våre kår, som talte om forsakelse og nestekjærlighet og døde for våre synder. Så beskyldes han for å stå bak det overdrevne julemaset. Kan det heller være Jesu fiende som prøver å gjemme Frelseren vår bak all ståheien?
OPM690
