Vil du gi perlene?
Moren snudde esken, prisen var ikke høy, men de ble enige om at hun skulle få dem, hvis hun gjorde noen ekstra oppgaver for mor hjemme.
Jenny elsket perlene sine. Hun følte seg velkledd og voksen når hun brukte dem. Hun tok dem av seg bare når hun badet. Mor hadde sagt at hvis de ble våte, kunne hun bli grønn i nakken.
Faren til Jenny pleide å lese en historie for datteren sin hver kveld før hun sovnet. Han sa til slutt: «Jenny, er du virkelig glad i meg?»
«Ja,» svarte Jenny, «du vet da at jeg er glad i deg.»
«Da syns jeg du skal gi meg perlene dine,» sa far.
«Å nei,» sa Jenny, «ikke perlene mine, men du kan få den lille hvite plastikkhesten.»
«Det er greit, barnet mitt. Pappa er glad i deg. God natt.»
Omtrent en uke senere var det igjen godnatt-tid, og Jennys far spurte:
«Er du glad i meg?»
«Ja, pappa, det er jeg virkelig,» svarte hun.
«Da gi meg perlene dine.»
«Nei, pappa, ikke perlene, men du kan få den fine dukken min, den som er helt ny, som jeg fikk til bursdagen min. Du kan også få det gule teppet som passer til den.»
«Ja vel,» svarte faren. «Sov godt. Gud velsigne deg, lille barnet mitt. Pappa er glad i deg.»
Noen kvelder senere da pappa kom inn, satt Jenny på sengen med bena i kors. Pappa så tydelig at det var noe spesielt hun tenkte på.
«Hva er det, Jenny? Hva tenker du på?»
Jenny sa ikke noe, men løftet den lille hånden sin opp mot pappa. Hun åpnet den, og der var det lille perlehalsbåndet. Med en liten skjelving i stemmen sa hun: «Vær så god, pappa. Nå skal du få det.»
Med et smil om munnen rakte pappa ut den venstre hånden for å ta imot gaven fra Jenny. Den høyre hånden stakk han ned i lommen og trakk opp en fløyelseske. Inne i den lå et flott kjede med ekte perler, og det ga han til Jenny. Han hadde hatt esken med perlekjedet i lommen hele tiden. Han hadde bare ventet på det øyeblikket da Jenny ville gi fra seg det verdiløse plastkjedet slik at hun kunne ta imot den virkelige skatten.
– Tenk, så likt med vår himmelske Far! sier Alice Gray, som har fortalt dette.
I en gammel svensk sang lyder det:
«O Jesus, för Dig vill jag öppna mitt hjärta,
I tro ta emot av de skatter Du ger,
Och sedan ge ut, ty ju mera jag giver,
Så strömmer välsignelsens flod ännu mer.»
OPM674
