Nonne på flytur
En eldre mann spurte om han kunne sitte ved samme bord. Hun ryddet plass for ham, så festet han blikket på henne og sa direkte: «Jeg tror ikke på Gud!»
Søster Anne så seg rundt og lurte på om han snakket til en annen, men nei, det var til henne. Så svarte hun: «Så du tror ikke på Gud?»
«Nei,» svarte han.
Anne måtte undre seg: Hvorfor sa han dette til henne? Hun kjente ikke mannen. Selv var hun kledd i bukser og bluse, og hun hadde ikke noe skilt som sa: «Kom og snakk med meg.» Men hun bestemte seg for å legge til side bladet hun leste i.
Mannen fortalte historien sin. Han hadde en datter som var svært syk. Faren var rik og kunne betale for hvilken som helst behandling. Men ikke noe kunne gjøres. Mannen fortalte han hadde prøvet Gud ved å stå foran en busk ved huset sitt og ventet på at den skulle begynne å brenne. Men det gjorde den aldri!
Hun lyttet mens han fortalte om sin fortvilelse og håpløshet.
Etter en stund sa han: «Jeg tror fremdeles ikke på at det fins en Gud. Hvis det hadde vært en Gud, så ville datteren min ha blitt helbredet, eller busken i hagen min ville ha begynt å brenne.»
- Da jeg måtte gå til flyet mitt, forteller Anne, visste jeg litt mer om ham. Han var anonym, men han hadde fortalt historien sin. Han var sårbar. Anne var grepet av hva hun hadde hørt. Hun gikk til gate’n og tenkte på mannen. Hun var glad hun hadde valgt å høre en stund på denne fremmede.
Noen minutter senere dukket han opp ved siden av henne og tilbød noe godteri. Hvordan fant han henne? Tilfeldigvis skulle han med samme fly. Igjen la hun sammen bladet sitt og tenkte at de bare kunne prate noen minutter, for de skulle snart gå om bord. Der hadde passasjerene fått tildelt hvert sitt sete.
Snart sa hun farvel for andre gang. Nå skulle hun nok få lese i fred.
Så kom en eldre mann og satte seg i setet ved siden av Anne. Gjett hvem det var? Samme mann!
Nå begynte Anne faktisk å tenke på at det virkelig fins en Gud. Mannen pratet og snakket og fortalte. Anne bare hørte på.
Da de var fremme en time senere, sa den ukjente: «Ingen har noen gang latt meg snakke gjennom dette på denne måten. Alle ønsker at jeg skal kjenne det bedre med en gang. De sier hvordan jeg bør føle og ikke føle. Du har bare hørt på. Tusen takk!»
Da de gikk mot bagasjebåndet, kom Anne på at de ikke hadde sagt noe om hva de het.
Han presenterte seg, og hun sa at hun het søster Anne Bryan Smollin.
«Er du nonne? Og jeg har sagt til en nonne at jeg ikke tror på Gud!»
Han snudde seg til en mann som sto der: «Jeg har sagt til en nonne at jeg ikke tror på Gud!»
Mange hørte det og ble litt forvirret. Noen smilte.
«Trenger du skyss hjem?» spurte mannen.
«Nei takk, mor vil møte meg.»
Da Anne møtte moren sin, sa mannen: «Du har en fantastisk datter.»
«Ja, det syns jeg også,» sa moren.
Etterpå spurte moren: «Hvem er han?»
Anne svarte: «Jeg vet ikke. En mann som sa at han ikke tror det fins en Gud.»
«Du sa vel til ham at det fins en Gud, ikke sant?»
«Nei, men nå tror jeg at han vet det.»
OPM663
