I rette øyeblikk
Det hendte for noen år siden at han sto ved veien og haiket hjem. Han var heldig og fikk sitte på med en mann som het Hannover. Etter hvert som de pratet sammen, ble Roger ledet til å spørre Hannover om han ikke ville ta imot Kristus som sin personlige frelser.
Hannover reagerte spontant og sterkt. Han stanset bilen langs veien, bøyde seg over rattet, begynte å gråte, han ba, og vendte seg til Kristus for å bli en kristen. Da han satte av Roger der han bodde, sa Hannover: «Dette er det største som har hendt meg.» Så kjørte han videre mot Chicago, omtrent en times kjøring videre.
Flere år senere, da Roger skulle til Chicago, tok han frem det visittkortet Hannover hadde gitt ham den gangen. Han ville prøve å treffe ham igjen. Han fant firmaet Hannover i en skyskraper i sentrum av byen. Roger spurte i resepsjonen om han kunne få møte herr Hannover, men de sa: «Nei, men kona hans er her.»
«Kjente du virkelig mannen min?» spurte denne kvinnen, som var i femtiårene.
Roger forklarte at mannen hennes hadde gitt ham lift hjem, og at han hadde ledet ham til Kristus.
«Når var dette?»
«Det var 7. mai for fem år siden, jeg husker datoen, for det var den dagen jeg ble dimittert fra det militære.»
Da begynte hun å snufse og gråte. Etter flere minutter kom hun til hektene og sa: «Jeg hadde i årevis bedt om at mannen min skulle bli frelst. Jeg trodde virkelig at Gud ville frelse ham. Men like etter at han slapp deg ut av bilen den 7. mai, ble han drept i en front-mot-front-kollisjon. Jeg trodde at Gud ikke hadde svart på bønnen min, så derfor sluttet jeg å leve for Gud for fem år siden.»
Tenk om Roger ikke hadde vært lydig mot den påminnelsen han fikk den maidagen? Fordi han var lydig, ble Hannover frelst like før livet hans tok slutt, og kona hans vendte seg til Gud igjen, med tro på at Herren hører bønner mye mer enn vi vet om.
Denne historien har jeg fra pastor Hugh Palmer i London. I samme prekenen forteller han om en mann som fikk tilbud om å bli profesjonell leiemorder for mafiaen. I stedet ble han omvendt til Gud. Hvem kunne ha ventet det?
Og så fortalte han om en kvinne som ville ta abort, men så ble hun kristen, og da ble det ikke aktuelt å ta livet av det ufødte barnet. Kjæresten hennes sa: «Tar du ikke abort, så er det slutt mellom oss.» Hun sa: «Det får gå som det kan, men det viktigste for meg er å tro på Jesus og følge ham.»
Vi lever i en sekulær verden med mange mørke trekk. Men Gud er virksom. Han vil ha med seg mange flere til sitt store gjestebud i himmelen. Men noen må invitere og høste inn den modne frukten.
Det gjelder å bruke anledningene, og ikke på forhånd si at noen er uaktuelle som gjester ved den himmelske banketten.
OPM644
