Makter ikke virkeligheten
Likevel fikk han lønnen sin og levde greit. Alt gikk bra helt til den dagen kom da keiseren ba hver enkelt musiker om å spille et solostykke.
Fløytisten ble desperat. Han prøvde å få delta i et hurtigkurs, og han lot som han ble syk. Likevel kom dagen da han ble nødt til … ja, du vet det.
Men den dagen fløytisten skulle opptre, spiste han gift. Han maktet ikke å møte virkeligheten. Det ble for flaut å miste ansikt. Han gruet seg for den straffen som kanskje kom.
Mange av mine lyttere kan ha opplevd noe som minner om dette. Du har fått en posisjon eller et privilegium, og du fortjente det egentlig ikke. En dag vil sannheten komme for en dag. Spørsmålet er: Makter du å møte virkeligheten? Å ta ansvar for det som er gjort galt, er alltid en vanskelig pille å svelge.
Det er derfor vi alle trenger en god frelser som Jesus Kristus er. De som har lært ham å kjenne og blitt skikkelig glad i ham, har sett et viktig faktum ved denne mannen. Han har gått inn i vårt sted. Han har møtt virkeligheten for oss. Derfor trenger vi ikke møte den alene. Jesus har allerede tatt syndene våre og straffen for dem, på seg selv. Hvis det er slik at du ikke kan få frem så mye som en liten tone på egen hånd, så kan de gode nyhetene om Jesus legge en ny sang i hjertet.
Pastor Ken Klaus har fortalt historien om den kinesiske musikeren, og han knytter den til et bibelord, en profeti om Jesus som frelser. Dette avsnittet lyder slik: «Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.»
Ja, dette synes du kanskje lyder fint, men hvordan er det aktuelt når man har levd på en livsløgn, når det er like før bløffen avsløres? Det er relevant, fordi Gud er klar over at du vil mislykkes i mange ting. Men han har ikke gitt deg opp. Bibelen forteller om et syndefall like i begynnelsen av menneskenes historie. Adam og Eva sviktet fatalt, men Gud ga ikke opp. Abraham fant på en del tull, og Sara lo. Men Gud ga ikke opp. Moses gjemte seg og var skjelvende redd. Men Gud ga ham ikke opp. David la opp et komplott for å skaffe Urias av veien. Men Gud ga ikke opp. Det gamle landet Israel ble knust i fillebiter. Men Gud ga ikke opp. Det jødiske folket ble spredt i en mengde land. Men Gud ga ikke opp. Døperen Johannes ble halshogd, men Gud ga ikke opp. Peter nektet for at han kjente Jesus. Men Gud ga ikke opp. Disiplene flyktet. Men Gud ga ikke opp. Slik kunne vi fortsette.
En av lytterne våre har skrevet at han har lyst til å gi opp: «Be om at Jesus bevarer meg og min familie. Be om befrielse fra selvmordstanker og selvhat. Be om at Gud fører meg tilbake til Jesus.» Jeg tror Gud hører en slik bønn.
OPM639
