Er du fordømmende?
«Du kan ikke få til en skikkelig diskusjon i klassen lenger,» sa denne professoren. «Så snart en eller annen har inntatt et klart standpunkt i et eller annet viktig spørsmål, så kommer anklagen fra en annen at ’du er fordømmende, du er dømmesyk’. Og dermed er det slutt. Diskusjonen er over. Alle er skremt fra å si noe mer. For ingen vil jo være dømmesyk.»
Til dette var det mange av de andre professorene som nikket med tilslutning. De hadde opplevd det samme. Tar du et standpunkt, tror du på noe absolutt, så må du skjerpe deg. Vi kan ikke ha det sånn. Slik er tankegangen.
Det synes å ha blitt noe av en epidemi i dagens samfunn. Vi skal liksom være så siviliserte, så tolerante og så entydige tilhengere av likestilling mellom forskjellige syn. Ingen må tro at de har et standpunkt som er bedre enn andres standpunkt. Da er man fordømmende.
Men kan en slik språkbruk vitne om en god utvikling? Det leder jo over i noe vi kan kalle relativisme, ja, rett og slett likegyldighet overfor sannheten og viktige temaer. Noen vil i alle fall ha sterke meninger, mektige personer vil styre ut fra prinsipper og ideologier. Skal det ikke være tillatt å ha motforestillinger? Er det galt å være kritisk? Er vi fordømmende om vi kommer med motforestillinger eller kritiske synspunkter? Er vi fordømmende om vi inntar et standpunkt med overbevisning?
Mange er med på at det skal være meningsfrihet. Men det viser seg ofte at gir noen uttrykk for en mening som virker truende på meg selv, så blir det luftet ord om fordømmelse eller hersketeknikk. Nei, toleranse som ideal krever ikke at vi gir tilslutning til alt hva andre mennesker tror og gjør. Folk må få si hva de vil, men de har ikke rett til å kreve at jeg er enig med dem. En kristen kan for eksempel ikke godta som sant og rett slikt som står i strid med kristen tro og liv. En kristen kan ikke nekte å vurdere kritisk om hva som er godt og sant.
Dermed er det nok i manges øyne umulig å ikke være fordømmende. Den kritikken må vi bare leve med. Samtidig må vi si fra om at krav om stor forsiktighet hindrer den gode samtalen, enten den foregår i et klasserom, i forskjellige foreninger og lag, eller i mediene. Å si at en som uttrykker sitt standpunkt, er fordømmende, er egentlig noe ganske fordømmende å gjøre!
Nå er det ikke alle som bruker ordet fordømmende om meninger de selv ikke har. De sier at det er flott at folk har sterke meninger og mot til å uttrykke dem. Men selv våger de ikke å ta standpunkt. Da er det verdt å minne om at både Nero og Hitler var modige mennesker, som hevdet sine meninger. Men ingen av dem hadde mot nok til å utfordre sine egne meninger. Og de tok livet av dem som ikke var enige med dem.
Den offentlige debatten krever både modenhet og ydmykhet. Her er et område vi stadig trenger å øve oss på.
OPM627
