Han sørger for
Ja, det betyr noe mer: Han ser på forhånd, han utser seg, han sørger for, han skaffer, han forsyner deg.
Mottoet var hentet fra beretningen om da Abraham med stor tro sier til gutten sin, Isak: «Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn!» Gud hadde satt Abraham på prøve og bedt ham ofre den eneste sønnen sin. Isak skulle bli stamfar til en stor slekt. Hva var da meningen med at livet hans skulle avsluttes? Nei, Abraham trodde at Gud ville finne en annen løsning. Det skjedde også.
Men med ordene Jahve Yiræh – Herren utser seg, kom Abraham til å uttale noe dypere og sannere enn han selv kunne fatte. Det ble en profeti om Jesus, som skulle bli det ene store offerlammet for menneskenes synder. Gud skulle sørge for løsningen, i dette og i alle andre problemer.
For misjonslederen Hudson Taylor og de som i sin tid startet Kina Innlandsmisjonen, ble det et løfte å bygge et helt arbeid på: Herren ser. Han vil sørge for deg. Hans forsyn er verdt å stole på.
Hudson Taylor mente at misjonærer som gikk inn i tjenesten, ville få oppleve Guds praktiske omtanke. De kom til å få alt de trengte. Taylor skrev om dem som vandret i ørkenen under ledelse av Moses, og som fikk manna å spise: «Jeg tenker gjerne på Ham som lot tre millioner israelitter gå til sengs om kvelden uten at de hadde en brødsmule i leiren til måltidet neste morgen, og at de aldri sto opp uten å finne en frokost ferdig til å sanke inn.»
Hudson Taylor og hans idealister ville ikke vite av et lønnssystem. Herren ville sørge for dem. I dag vil vi ha sikre rammer økonomisk. Men penger er ikke alt, som vi vet. At Herren på forhånd ser behovene våre, at han har planer for å fylle dem, det kan et Guds barn være trygg på.
Om Herren satte Abraham på prøve, trenger ikke vi til stadighet sette Gud på prøve ved å unngå menneskelige ordninger for lønn, sparing og forvaltning.
Men én sannhet er verdt å ta med seg i dag: Herren sørger for dem som setter sin lit til ham. Han sparte ikke sin egen sønn, men ga ham for alle. Abraham kunne spare sin sønn, fordi Herren i sitt forsyn hadde funnet en annen løsning.
Det er Paulus i Bibelen som trekker den riktige konklusjonen fra det store til det lille, når han sier om den omsorgsfulle Gud: «Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?»
Det er ganske forunderlige ord: «Alle ting med ham.» Den verden jeg har fått å vandre i, er en gave fra ham. Når jeg låner noe, bruker noe, forvalter noe, er det mitt der og da, som en velsignelse fra ham som ser hva jeg trenger.
OPM620
