Ikke tie stille
Talen var såpass dramatisk i formen at gutten ble litt oppskjørtet, slik at han hvisket til moren sin: «Mamma, vet du det? Vet du hva en kristen er?»
«Ja,» sa moren, «sitt stille og ti stille.»
Da pastoren etter hvert begynte å avrunde talen, tornet han ut enda en gang: «Hva er en kristen?» og slo ekstra hardt i talerstolen. Nå ble det for mye for den lille gutten. Derfor hoppet han opp og ropte ut: «Si det til ham, Mamma, si det til ham!»
Gutten hadde visst fått det inntrykket at å være kristen, det er å sitte stille og tie stille.
Ja, i dag blir vi oppfordret til å beholde troen som en privatsak. Men da må det svares: En kristen er en som tror på Jesus, som følger hans ord, og som er frimodig til å bekjenne troen når det byr seg en anledning.
Hva betyr forresten ordet frimodighet? I utgangspunktet er grunntekstens ord i Bibelen, parrhesia, et politisk ord. Alle frie borgere i det gamle greske samfunnet hadde rett til å snakke fritt ut, de hadde frimodighet. Og da gjerne spesielt i betydningen: Si den hele og fulle sannhet, å si alt. Dette var kombinert med retten til å uttrykke sin overbevisning. Den som er frimodig, er ikke opptatt av å smigre og smøre, men av å være trygg på å si fram det som ligger en på hjertet, enten folk blir glade eller sinte.
Apostelen Paulus var langt unna den moderne tanken å sitte stille og tie i forhold til troen han hadde. I stedet var han stadig på farten, og han talte uredd om Jesus, også om han ble truet til å tie stille. I brevet til tessalonikerne skriver han om at han ikke mistet frimodigheten, men at han kom også til dem i Tessalonika. «Enda vi like før hadde lidd og var blitt mishandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium til dere – under stor strid.» Han hadde altså vært igjennom en nådeløs behandling i Filippi, med hardt forhør, pisking og fengsling. Men at han led i Filippi, hindret ikke at han tok fatt på et nytt sted. Paulus stålsatte seg med mot, til tross for motstanden han hadde møtt.
Å vise frimodighet er ikke å snakke folk etter munnen. Det var nok av dem i den gamle verden som bare snakket slik folk likte å høre det. De var filosofer og profesjonelle lykketalere. Men de vil en gang bare bli stående med skam, sier apostelen. Det siste Lukas forteller om Paulus i Apostelgjerningene, er at «Han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.» Det er noe helt annet enn å sitte stille og tie stille.
OPM607
