Sett på som selvsagt
For mannen deres tar som en stor selvfølge at hun skal ta seg alt som har med hus og hjem å gjøre. Han bryr seg ikke.
Et krast eksempel kom nylig pastor Rich Warren med. Han forteller om en forretningsfører for en millionær. Han hadde god lønn, men begikk selvmord. I avskjedsbrevet sto det: «Jeg tar livet mitt fordi jeg gjennom tretti år aldri har fått høre et ord til oppmuntring. Nå er jeg lut lei.»
En side ved dette er at de fleste av oss er uhyre selvopptatte. Noen er opphengt i egne problemer, synes selv de får lite oppmerksomhet, og dermed har de heller ikke overskudd til å oppmuntre andre. Så hjelper det heller ikke at vi glemmer fort, hvis noen har gjort en stor innsats for noen år siden. Barn glemmer hva foreldrene har gjort for dem. Sjefer glemmer hva ansatte har betydd for fremgangen. Føler du deg glemt og avskrevet?
Israelsfolket hadde utpreget korttidshukommelse når det gjaldt lederen deres, Moses. Bare tre dager etter underet ved Rødehavet begynte folket å tvile på om Moses var den rette føreren for dem. Tenk, Gud brukte Moses til å tørrlegge Rødehavet. Men like etterpå var det hele glemt.
Hvis du føler deg neglisjert og oversett, har jeg lyst til å bringe videre til deg noen tanker fra pastor Rich Warren.
1. For det første: Ikke bli frustrert. Da Moses hørte at israelittene knurret, ville det vært høyst menneskelig å bli sint. Men det ble ikke Moses. Når folk ikke setter pris på deg, må du ikke velge å slå tilbake. Legg frustrasjonene dine i Guds hender. I stedet for å baktale dem som glemmer deg, bør du heller snakke positivt om dem. Det kan være med og skape et nytt klima.
2. For det andre: Ikke la bitterheten slå rot i deg. Hver gang du tenker på hvor såret du er, fordi du blir sett på som selvsagt, så vokser bitterheten seg større. Når du har gjort tjenester for noen på en selvoppofrende måte, og de bare kritiserer deg, så er det klart det sårer. Men hvis du ikke er forsiktig, kan du miste perspektivet på kort tid. Moses kom ikke tilbake til smerten, han var opptatt av fremtiden. Jeg har møtt kristne ledere som har latt bitterheten slå rot i dem på en slik måte at den farger oppfatningene deres i dag. Det har kommet så langt at de tror alle er imot dem.
3. For det tredje: Ikke la frustrasjonen få stell og pleie. Det er ok å bli sint. Sinne er en naturlig reaksjon på at du er såret. Men å holde fast på sinnet, er en synd Gud ber oss legge bort. Som leder kan du bli misforstått, men ikke ta det personlig. La ikke solen gå ned over din vrede.
4. For det fjerde: Legg frustrasjonen din frem for Gud. I stedet for å samle støtte hos den ene og den andre når du er frustrert, er det bedre å tie for mennesker og snakke med Herren. Han er i stand til å takle følelsene dine.
5. For det femte: Gud er i stand til å vende stemningen hos deg. Husk at hvis andre har glemt deg og hva du har betydd, har ikke Gud gjort det.
OPM594
