Mauren og gresshoppen
– Gresshoppen, skjønner du, bruker hele sommeren til å synge og spille. Den samlet ikke opp noen ting for vinteren. Mauren, derimot, arbeider flittig dag og natt. Når vinteren kommer, har mauren nok å spise, og den overlever vinteren, mens gresshoppen dør så snart vinteren kommer.
Jo visst, det er da en flott advarsel om at vi bør være flittige hele tiden, og at vi ikke somler bort tiden med lek og spill.
Men Tony Campolo forteller om en gutt, en femteklassing, som fikk høre eventyret, protesterte litt forsiktig og sa: «Men er det ikke sant at også mauren døde? Og den døde uten å ha levd og hatt det moro i det hele tatt!»
Jeg har lyst til å lytte litt til den gutten. Det kan vel hende at alt arbeidet gjør mauren til en kjedelig skapning, ja, kanskje den rett og slett har et litt for firkantet syn på livet?
For å forsvare mauren litt: Den vise kong Salomo skrev: «Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis.» Og videre: «Maurene er ikke noe sterkt folk, og enda samler de sin føde om sommeren.»
Mauren er skapt av Gud som et forbilde for oss: Det er klokt å samle med tanke på vinteren. Kjappe økonomer sier i dag at det er dyrt å holde lager, det binder kapital, det er bedre å leve fra hånd til munn.
Men en slik tankegang forutsetter at alt går som smurt: Stabile innhøstninger, gode lagre, vel fungerende handel, transport og distribusjon, stabile valutakurser og fred i både store og små forhold.
Men er det realistisk? Har forholdene forandret seg til det bedre? Er klimaet mer stabilt? Er menneskene blitt mindre innstilt på profitt og handelskriger?
Jeg skal ikke svartmale. Men jeg minner om at statsminister Josef i Egypt for noen tusen år siden fikk gudgitt visdom til å lagre matoverskudd fra sju fete år, slik at de fikk nok til sju magre år.
Sju år er lang tid. Det ble en skikkelig prøvelse for alle andre enn egypterne. Kanskje vi skal lære av mauren og Salomo og Josef og egypterne, slik at det legges opp noen reserver?
Men så er jeg enig med gutten, at vi må leve og ha det moro også. Det er heller ikke i strid med kristen livsholdning. For det kan godt kombineres med omtenksomhet og flid.
I et av sine fangenskapsbrev drømte nok apostelen Paulus om alt han kunne ha funnet på, hadde han bare ikke sittet i det mørke fangehullet. Han oppfordret de kristne i Filippi til å nyte alle gode gaver i natur og kultur, i lek og menneskelig fellesskap. Han skrev nemlig: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!»
OPM581
