Dager og timer
Der sto det skrevet: «Kjære sønn, dette året vil jeg gi deg 365 timer. En time etter middagsmaten hver dag. Da skal vi prate om alt du har lyst til å prate om. Vi vil dra overalt hvor du har lyst til å dra, vi vil leke alt du har lyst til å leke. Det skal være din time.» Faren holdt det løftet, og han fornyet det hvert eneste år senere.
Kanskje tid er den mest verdifulle gaven vi kan gi til hverandre? For en planlagt tid innebærer oppmerksomhet, et lyttende øre, en vennlig hånd, ja, den gir mulighet for kjærlighet – praktisert og realistisk.
Hvem kan du og jeg gi en time i dag, og kanskje i dager fremover?
– Nei, det har jeg ikke tid til, sier noen. Jeg vil i hvert fall ikke forplikte meg.
Ralph Waldo Emerson forteller om en indianerhøvding som hørte en person klage over at han ikke hadde tid. Indianeren ga et klokere svar enn en hvilken som helst filosof. Han sa: «Jeg vil tro at du har fått all den tiden som fins.»
Og en annen sa: «Jeg er blitt overbevist om at da Gud skapte tiden, skapte han nok av den.»
Gud har gitt oss tiden som en stor gave. Da blir vi fattige om vi ikke bruker gaven, men tviholder på den som et røvet bytte.
Kunstneren Leonardo da Vinci skal ha sagt: «Tiden strekker til for den som bruker den.»
Hva er egentlig tid? For å si det enkelt: Det er noe vi måler med klokker. De første klokkene ble tatt i bruk på 1200-tallet og var en slags alarmer. På 1300-tallet begynte de med en peker og timeviser. Fra 1600-tallet kan en finne minutt- og sekundvisere. Kikk på enkelte varekataloger eller dra til spesialforretninger i dag. Du vil bli overrasket over alt som fins av klokker og ur, og dertil all verdens tidsbesparende dingser.
Jo, klokker har vi hatt i mange århundrer. Men enda lenger har vi hatt sutring fra folk som syns de har for lite tid.
Allerede to hundre år før Kristus var det noen som klaget på solskiven. Plautus skrev: «Gudene forvirret det mennesket som først fant ut hvordan en kunne skille timer fra hverandre! Forvirret var også den mann som her på dette stedet satte opp et solur, til å kutte opp og hakke opp dagene mine i små porsjoner på en så forferdelig måte!»
Kanskje han egentlig var mest fornøyd med å telle dager, ikke timer, og det er også dagene Bibelen ber oss om å telle.
Det står nemlig i Salme 90 i Skriften, og dette ordet siteres i alle begravelser: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» Kanskje vi blir mer frie av å telle dager i stedet for timer, minutter og sekunder?
Men å gi en time her og en time der til noe virkelig godt, kan være en stor gave.
OPM571
