Omdirigering som virket meningsløs
I dag vil jeg fortelle om Filip, en mann som levde kort tid etter at Jesus hadde oppholdt seg på jorden.
Filip opplevde som mange andre, at oppgavene hans ble helt annerledes enn han hadde tenkt seg. Den første menigheten i Jerusalem hadde problemer med administrasjon, økonomi og forvaltning, så de innviet noen menn til å ta seg av slike ting. Blant dem var Filip, som blant annet skulle passe på at hjelpen til de fattige ble fordelt på en rettferdig måte.
Men i praksis fikk Filip noe annet å gjøre. Han ble spurt om å forkynne, og han dro til tettsteder i landområder der samaritanerne bodde. De var en temmelig foraktet folkegruppe i jødefolkets øyne. Men da Filip fortalte dem om Jesus, alt han hadde sagt og gjort, ble samaritanerne virkelig interessert. I flokkevis samlet de seg om Filip for å høre hva han hadde å bringe. Og evangeliet om Jesus, om hvordan han sonet for syndene på korset, hvordan han hadde stått opp fra de døde for å bli foregangsmann inn i et nytt liv, det slo an nettopp blant dem som hadde følt seg utstøtt og foraktet. Noen var besatt av onde ånder, og Filip satte dem i frihet. Noen var alvorlig funksjonshemmet, og Filip ba for dem slik at de ble helbredet. Folket var preget av stor undring, fortelles det. Og det ble stor glede der i byen, kunne historieskriveren Lukas fortelle.
Vi liker det veldig godt, når vi lykkes. Enten når vi skal få til et prosjekt, skrive en oppgave, eller holde taler for fremmede mennesker. Filip var nok i sitt ess og hadde gode dager.
Men så kom overraskelsen. En engel ba Filip om å bryte opp og dra ned til Gasa-området i sør. Det blir uttrykkelig fortalt at denne veien han skulle dra til, var øde.
Når en driver et omfattende og viktig arbeid, når en står i fokus for mange mennesker, når det lykkes og resultatene kan sees av alle, får en sterke følelser for hva som er viktig og mindre viktig. Nå må en smi mens jernet er varmt og prioritere å fullføre suksessen. Hvordan kan da Gud sende sin superstjerne ned i ørkenen? Hvordan kan Herren omdirigere så meningsløst?
Han gjør det for å lære oss ydmykhet og lydighet. Det som er stort for oss, trenger ikke være stort for ham. Det som synes smått for oss i første omgang, kan være noe stort i Guds langsiktige planer. Saken var at Filip skulle bli en åndelig veileder for en fremtredende fremmed som kom helt fra Afrika. En etiopisk hoffmann ble døpt der nede i Gasa, og den etiopiske koptiske kirken hevder at den har sine røtter i denne hendelsen.
Derfor skal du ikke bli sur om Herren omplasserer deg fra en tjeneste der du er i fokus, til en tjeneste som ikke imponerer. Herrens vei er alltid den beste. Det viktigste er at hans navn blir opphøyd, hans vilje skjer og at hans rike kommer.
OPM564
