Gi en gave
Nyttårsfeiring
Michel Stockman/unsplash

Nyttårsfeiring

Nyttår blir ikke feiret på datoen 1. januar i alle kulturer og samfunn. I det gamle Babylonia markerte de nyttår om våren.

 Kongen ble avkledd all sin prakt og sendt av sted for noen dager, og dermed tok man lover og regler mer lettvint. Da kongen kom tilbake, praktfullt kledd, gikk folk tilbake til arbeidet og oppførte seg skikkelig. Dermed betegnet nyttåret en ny start på livet.
 
I det gamle Egypt ble nyttåret feiret da Nilen gikk over sine bredder, vanligvis i slutten av september. Oversvømmelsen gjorde det mulig å dyrke korn i ørkenen. Dermed ble begivenheten en naturlig start på et nytt år.
 
Hinduene feirer ikke nyttår på samme måte og til samme tid. I de forskjellige delene av India har en ulike skikker med blomster, flagg og gaver.
 
Det keltiske nyttåret fant sted i slutten av oktober. Mistelteiner ble samlet inn for å holde spøkelsene borte, for en regnet at på denne tid kom de døde tilbake for å plage de levende. 
 
Det jødiske nyttåret, Rosh Hashana, er en hellig tid da folk tenker på det de har gjort galt i fortiden, og lover å være bedre i fremtiden. Spesielle gudstjenester blir feiret i synagogen, og en blåser i basunen, i sjofaren. Det muslimske nyttåret har sammenheng med månens bevegelser, dermed blir nyttår feiret elleve dager tidligere for hvert år.
 
Kinesisk nyttår blir feiret en gang mellom 17. januar og 19. februar, på en tid da det er nymåne. Med stor entusiasme feires med opptog og parader, med store kostymer og tusener av lykter. Fyrverkeri er ment for å skremme bort onde ånder.
 
Alle synes det er naturlig å ha en feiring der vi både ser bakover og fremover. I den vestlige verden har 1. januar blitt en naturlig merkedag. Måneden januar er blitt oppkalt etter den romerske guden Janus, som blir avbildet med to ansikter, ett som ser forover og ett som ser bakover. 
 
Egentlig har ikke tiden noe skille som markerer at den går videre. Det er bare vi vanlige dødelige som har behov for å ringe med klokker og skyte opp raketter og sprette sjampanjeflasker. Så begynner vi å ønske oss og drømme og komme med forsetter. Og som én underfundig har sagt: «På den trettiandre dagen i den trettende måneden på den åttende dagen i uken kommer vi til å finne det vi leter etter.»
 
Hva så med den kristne nyttårsfeiringen? For mange er den ikke lenger noen kristen høytid, og den blir ikke markert på noen annen måte enn den sekulære måten å gjøre ting på. Men det er betegnende at i kirkene er Navnet Jesus det store temaet i prekentekstene, og det leses ofte fra Salme 90: «Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike – ja, fra evighet til evighet er du, Gud.» Slike ord gir nyttårsfeiringen et stort og riktig perspektiv.

OPM549

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding