Knøttenes jul
Hovedpersonen Charlie Brown er preget av en nesten selvødeleggende stahet, et karaktertrekk som ser ut til å springe ut av et betydelig mindreverdighetskompleks. Andre figurer i serien er Lucy og Linus og hunden Snoopy. Det naive og uskyldige i serien har bred appell, og etter hvert har serien også fått plass i norske aviser.
Film- og tv-industrien fattet naturligvis interesse for Knøttene. CBS tok kontakt med Charles Schulz for å spørre om det kunne lages et spesielt juleprogram med Charlie Brown, som på norsk har hatt navnet Baltus, og Lucy, Linus og hele gjengen. Forfatteren sa ja, arbeidet kom i gang, og CBS var raske til å se på manuskriptet. Tittelen skulle bli: En jul med Charlie Brown, og CBS sa ja.
Programmet skulle handle om Charlie som står på tærne foran postkassen uten å finne et eneste julekort. Han føler seg avvist og søker trøst i Lucys psykiatriske miniklinikk, og begge beklager hvor kommersiell julen er blitt. Lucy sier: «Julen er ikke annet enn en masse tåpelige leketøy. Det jeg virkelig ønsker meg, er fast eiendom.»
CBS syntes opplegget var flott. I neste avsnitt ser vi at Charlie blir enda mer skuffet fordi Snoopy er travel med å pynte hundehuset sitt med endeløse lenker av lys, og å vinne en konkurranse i nabolaget. «Utmerket,» sa CBS.
Til og med Charlies lillesøster, satt fanget i klisteret. Hun ber ham skrive ned et brev etter diktat, et brev til julenissen. «Kjære Santa Claus. Bare send penger, fortrinnsvis ti- og tjuedollarsedler.» Dermed enda større jubel fra TV-folkene.
Det blir en debatt om kunstige juletrær og Charlie Brown utbryter: «Hva handler egentlig julen om?» Og CBS sier: «Utmerket.»
Da trer Linus inn i rampelyset og svarer på Charlies spørsmål: Og han siterer fra Lukasevangeliet: «Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.»
«Nei, stopp litt,» sa TV-folkene, «du kan ikke sitere fra Bibelen i beste sendetid. Seerne blir fremmedgjort og annonsørene vil trekke seg.» «Kan jeg ikke sitere fra Bibelen, så trekker jeg meg fra prosjektet,» sa Charles Schulz, som var en bevisst kristen. TV-folkene var klar over at deadline nærmet seg, og de så at forfatteren sto fast. De svelget og sa: «Ja vel, men dette kommer til å bli kostbart.»
Reaksjonene kom, men de var overveldende og positive. Fra hele USA kom henvendelsene: «Vi vil ha mer av dette.» Programmet ble rangert som en av de største begivenhetene i fjernsynshistorien. Og det ble gjentatt igjen og igjen.
Juleevangeliet blir aldri for gammelt. Det tåler å gjentas på nye måter, i nye sammenhenger og i nye medier. At Gud trådte ut av evigheten og inn i vår verden vil fortsette å skape forundring. «Vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Så er det vår tur til å formidle evangeliet og undringen i nye tider.
OPM547
