Til de hjemløse

Kelly Sikema/Unsplash

Vi bor så forskjellig – noen i hybler, noen i rekkehus, noen i leiligheter, noen i store og fine boliger og villaer. Men uansett er det viktig for oss å ha et hjem der vi har tingene våre, der vi kan være sammen med dem vi er glad i, og der vi føler oss helt trygge.

Julen handler egentlig om en hjemløs. Julens barn, Jesus, var uten et hjem fra begynnelsen av. Maria og Josef hadde ennå ikke skaffet seg et eget hjem. Så ble hele verden satt i bevegelse for å få satt opp noen fullstendige manntallslister. Keiseren ville effektivisere skattesystemet. Men Gud sto bak det hele. For at profetien skulle oppfylles, satte Gud alle folk på reisefot for å bringe Maria til Betlehem. Der var det ikke plass i noe hotell eller pensjonat. Jesus ble født som en hjemløs.

Like etter måtte han og foreldrene flykte til Egypt. Dermed ble han hjemløs og asylsøker i et fremmed land, enda han bare var et lite spedbarn.

Da Jesus ble voksen, var han også hjemløs. «Revene har hi, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til,» sa Jesus.

Julebudskapet er rettet til de hjemløse. De første som fikk høre det, var hyrdene. Vi må huske at gjeterne verken var tøffe cowboyer eller romantiske engletyper. Gjeterne på den tiden ble ikke regnet som noe. De bodde sammen med dyra. De kunne ikke være vitner i en rettssak, for folk regnet ikke med at de kunne være pålitelige. Jeg har sett tegninger av Rembrandt. Han fremstiller hyrdene med ansikter som ligner litt på saueansikt. Det var treffende. For slik ble de oppfattet på den tiden.

Nettopp for disse hjemløse åpenbarte Herren seg med sin herlighet. Nå fikk de et hjem å gå til. Det finnes virkelig et hjem å gå til for dem som kjenner seg hjemløse på jorden. Det hjemmet er Jesus.

Gud ble et menneske som het Jesus, for å gi de hjemløse et hjem. De første menneskene, Adam og Eva, hadde et godt hjem som var gitt til dem av Gud. I Edens hage hadde de det fritt og godt. Men da de brøt det ene budet som Gud ga dem, ble de kastet ut. Og så ble de hjemløse. Barna deres også. Til Kain, som myrdet broren sin, sa Gud at han skulle være «hjemløs og fredløs på jorden».

Å være uten fellesskap med Gud vil si å være hjemløs i åndelig forstand. Da mangler det åndelige livet feste og trygghet. Ja, mer enn det: Den som er uten Gud, er uten håp i verden, sier Bibelen.

Men Jesus ble utsendt fra Gud for å frelse verden. Han som selv ikke fikk noe rom å fødes i, han ble født for å gi rom for oss.

«La ikke uro få makt over dere. Tro på Gud, og tro på meg,» sier Jesus. «I min Fars hus er det mange rom. Jeg går i forveien for å gjøre i stand for dere.»

Derfor er Jesus en så spesiell frelser. «Han ble fattig, da han var rik, for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom.»

Moses opplevde også i gammel tid å være hjemløs. Han lærte seg å se Gud som sitt hjem og skrev: «En bolig er den eldgamle Gud, og her nede de evige armer.»

Denne julen kan vi gjerne gi plass for flere tanker. For det første de hjemløse. Ikke bare i julen, men hele året bør uteliggere og bostedløse ligge på våre hjerter. Det er også mange asylsøkere og flyktninger. Mange av dem savner intenst hjemmet sitt. Og så kan vi tenke på dem som har mistet en vegg i hjemmet sitt, fordi et medlem av familien er gått bort.

Men fremfor alt tenker jeg på dem som ikke har plass til Jesus i hjemmet sitt. De gjør Jesus hjemløs enda en gang.

Julen handler om mye, men også om en hjemløs.

Den handler om alle oss som slekter på Kain, og som i oss selv fortjener å være hjemløse.

Julen handler om ham som ble hjemløs for vår skyld.

Julen handler om ham som kommer til alle hjemløse i dag for å gi en bolig i det himmelske hjemmet.

Julen bringer med seg et godt budskap til alle hjemløse.

OPM545