Hvor fattige vi er
En mann som var svært rik, tok en gang med seg gutten sin ut på landsbygda for å vise hvor fattigslig enkelte lever. De brukte et par dager og kvelder på å besøke en gård der det bodde en fattig familie.
Da de kom tilbake fra turen, spurte faren gutten sin: «Hva syns du om turen vi har hatt?» «Turen var fin, pappa,» svarte gutten. «Så du hvor fattige folkene der var?» spurte faren. «Å ja,» svarte han. «Da må du fortelle meg hva du har lært av denne turen,» sa faren.
Gutten svarte: «Jeg så at vi har én hund, men de hadde fire. Vi har et svømmebasseng midt i hagen, men de hadde badekulper i en bekk som ikke syntes å ha noen ende. Vi har utenlandske lykter i hagen, men hos dem kunne vi se masse stjerner om kvelden. Verandaen vår går ut til hagen, men de hadde hele horisonten foran seg. Vi har et lite stykke eiendom å bo på, men de har jorder og skoger så langt øyet kan se. Vi har tjenere til å hjelpe oss, men de hjelper andre. Vi kjøper maten vår, men de dyrker sin egen mat. Vi har murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss. De har venner som beskytter dem.»
Faren til gutten visste ikke hva han skulle si. Men gutten sa: «Takk skal du ha, pappa, for at du viste oss hvor fattige vi er.»
Denne lille historien sier noe om hvor relativ all rikdom er. Den kan også lære oss noe om hvor dumt det er å forakte mennesker som lever annerledes. De kan ha rikdommer som vi ikke har peiling på.
Taler Bibelen imot det å ha rikdom? Nei, ikke i og for seg. Apostelen Paulus sier et sted at en skal forkynne til dem som er rike i denne verden, at de ikke skal være overmodige, ikke opphøye seg. Han sier ikke at de rike skal være fattige, men at de skal vokte seg for hovmod. Det er hovmodet som fører de rike til synd.
Kirkefaderen Krysostomos, som levde på Augustins tid, altså på tre og firehundretallet etter Kristus, spør når det gjelder de rike: «Hvorfor holder de så mange tjenere, snyltegjester og smigrere og har all stasen omkring seg? Det er ikke for nyttens skyld, men bare for at de skal ha ære framfor andre mennesker.» Og så sier Krysostomos: «Rikdom er ikke forbudt når man bruker den til det nødvendige. Det er ikke synd å være rik, men havesyke og gjerrighet er synd.»
Et godt gammelt råd sier at hvis du vil oppleve rikdom, så tell alt det du har som du ikke kan kjøpe for penger.
Det største er å bli rik i Gud. En vis, gammel mann sa en gang at «den som med sann tillit kan uttale de to små ordene ’Min Gud’, han er den rikeste på jorden.» Da er Gud her. Han vandrer i stuen din. Han er med deg i hverdagen. Da har du en adresse for alt, enten det er takk eller nødrop eller forventninger. Å være rik er å kunne dele alt med Gud i bønn. Hvis vi ikke med takk ser Gud i alt, da skjønner jeg gutten som sa til den rike faren sin: Hvor fattige vi er.
OPM495
