Tøff behandling
Men jeg har lest at når den amerikanske ørnen bygger reiret sitt, begynner den med å samle tornekvister, greiner, skarpe steiner og en mengde andre ting som synes å egne seg lite til dette prosjektet.
Men så fôrer ørnen reiret med et tykt lag av ull, fjær og skinn fra dyr den har drept. Dermed blir reiret mykt og varmt for eggene.
Når ungene til ørnen er blitt så store at det er på tide å lære å fly, oppstår et problem. Ungene har et behagelig reir, de får nok mat uten å anstrenge seg, og de har slett ikke lyst til å forlate luksustilværelsen sin.
Da setter foreldrene inn med sin egen taktikk. Med de sterke klørne begynner de å rive opp det tykke teppet av skinn og fjær. Dermed kommer de fram – ruglete greiner, skarpe steiner og spisse torner. Jo mer det myke sengetøyet blir revet i stykker, dess mer ubehagelig blir reiret for ungfuglene.
Til slutt kan foreldrene løfte de skrekkslagne ungene høyt opp i luften, og slippe dem, så de bare er nødt til å fly. Klarer de ikke å sveve, vet de voksne å fange dem i fallet. Poenget er: Ørner oppdrar ungene sine ved temmelig tøff behandling.
Jeg har lest om mennesker som kan gjøre noe lignende – tøff behandling for å oppdra, ja, til og med berge liv.
Pastor Ken Klaus forteller om en kvinne på 1800-tallet som reiste sammen med sin lille baby i et fjellområde vest i USA. Reisemåten var hest og vogn, og været var kaldt, med vind og mørke.
Men kusken hadde omsorg for passasjerene sine, og han la merke til at moren var i ferd med å falle i søvn. Det kunne være svært farlig under slike forhold. Dermed stanset han vognen, tok barnet, pakket det godt inn i ekstra tepper og la det under setet der han satt. Så satte han moren av på veien. Uten å si et ord kjørte han av sted og dro fra henne.
Da ble det liv i moren. Hun ristet av seg slappheten og løp etter vognen og ropte på babyen. Da kusken var sikker på at blodomløpet var kommet i gang igjen hos damen, stanset han, lot henne komme opp i vognen igjen, og så fortsatte de reisen.
Det blir ikke fortalt om den kvinnen noen gang satte pris på hva kusken hadde gjort. Det var en tøff behandling, men det reddet antakelig livet til både henne og barnet.
Når vanskene melder seg i livet vårt, tenker vi som regel ikke på at de kan komme fra en høyere makt som egentlig vil oss vel. De fleste kretser bare omkring den tanken at Gud ikke bryr seg om dem, eller at han rett og slett er ond og hensynsløs.
Jakob skriver i Bibelen at vi skal se det som «bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, virker det tålmodighet … Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.»
Den sanne visdommen kan lære oss noe om at bak tøff behandling kan det ligge både godhet og kjærlighet. Bare vær tålmodig, vent og se.
OPM488
