Gi en gave
Burde kommet før
Foto: Jasmin Ne/Unsplash

Burde kommet før

Alila sto på stranden og holdt den lille guttebabyen sin tett inntil hjertet. Tårene rant fra øynene mens hun begynte å vandre langsomt mot elvebredden. Hun vasset ut i vannet, stille beveget hun seg utover til vannet rakk henne til livet. Vannet slo mildt mot føttene til det sovende barnet.

Hun sto der en hel stund mens hun holdt barnet godt fast og stirret utover elven. Så plutselig – med en kvikk bevegelse – kastet Alila den seks måneder gamle babyen til en sikker død i vannet. 
 
Den nasjonale misjonæren M.V. Varghese hadde ofte vært vitne til menneskemengden som samlet seg ved Ganges. Det var han som fikk se Alila som knelte i sanden og gråt hemningsløst og slo seg for brystet. Mildt og varsomt knelte han ved siden av henne og spurte om hva som var galt.
 
Gjennom snufsing fortalte hun: "Problemene hjemme er altfor mange, og syndene mine ligger tungt på mitt hjerte. Derfor ofret jeg det beste jeg hadde til gudinnen Ganges, nemlig min førstefødte sønn."
 
Misjonæren Varghese følte sterkt med den desperate kvinnen. Mens hun gråt fortalte han varsomt om Jesu kjærlighet, og at ved ham kunne syndene hennes bli tilgitt. Hun så på ham med forundring: «Dette har jeg aldri hørt før. Hvorfor kunne du ikke ha kommet tretti minutter før? Hvis du hadde gjort det, hadde det ikke vært nødvendig for barnet mitt å dø.»
 
Hvert år kommer millioner av mennesker til den hellige indiske byen Hardwar, som også kalles Haridwar, for å bade i elven Ganges. Mengdene kommer fordi de tror at dette hinduistiske ritualet vil vaske bort syndene deres. For mange mennesker som Alila kommer misjonærer for sent, om de overhodet kommer eller får slippe inn. Det er rett og slett ikke nok av personer som vil reise ut og fortelle om at det finnes en annen og bedre vei til frelse.
 
Historien om Alila har jeg fra bladet Christianity Today. En slik enkeltskjebne gjør inntrykk. Og den fornyer kallet til å tenke på alle dem som ennå ikke har fått høre, og som Jesus gjerne vil frigjøre og ha til etterfølgere.
 
De gamle misjonssangene gir appellen videre på inderlige måter: 
 
«På høye tid! Det haster nå, Så la oss gå mens det er dag
 Og bringe Kristi ord og kraft Til alle verdens folkeslag.»
 
Et annet sangvers sier det slik:
 
«Som et tre med mektig krone Skal ditt rike vokse frem.
 Over hav og kontinent Skal din seier gjøres kjent.»
 
Et tredje salmevers stiller et ransakende spørsmål:
 
«Viden om jord, i mørke hedninglande Tusener dør i angst og nød og savn, Hvem, hvem vil gå ut til de fjerne strande, Bringe dem frelsens bud i Jesu navn?» 

Alle kan ikke reise av sted. Men når noen følger kallet og drar ut som misjonærer, trengs det en mor og en far, et hjem, et miljø, en givertjeneste, en menighet eller forening, en organisasjon og forkynnere. Alila følte hun måtte ofre sitt eneste barn. Og hun spør: Hvorfor kom du ikke før?

OPM472
 

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Gavekonto: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Org. nr: 931983342

Send oss en melding