Jobbsøkeren

Det enkle systemet av prikker og streker, di-di-ditt, da-da-da, di-di-ditt formidlet budskap både trådløst og langs telegraflinjer. 
 
En ung mann ønsket seg jobb som telegrafist. Han fant en annonse i en avis, dro til den adressen som var oppgitt, og kom til et stort, travelt kontor fylt av bråk og klapring, inklusive lyden av en telegraf i bakgrunnen. En plakat ved disken ba jobbsøkere om å fylle ut et skjema og vente til de ble kalt inn til sjefens kontor.
 
Den unge mannen fylte ut skjemaet og satte seg ned sammen med sju andre jobbsøkere i venterommet. 

Etter noen få minutter reiste den unge mannen seg opp, gikk tvers over rommet til døren innerst, og steg rett inn uten å banke på. 

Naturligvis kviknet de andre søkerne til og lurte på hva som foregikk. De mumlet seg imellom at de ikke hadde hørt noe oppkall så langt. De gikk ut fra at den unge mannen som hadde gått inn på kontoret, hadde gjort en feil og ville bli avvist.
 
Men noen minutter senere fulgte arbeidsgiveren den unge mannen ut og sa til de andre søkerne: «Mine herrer, mange takk for at dere kom, men nå har vi ansatt en mann til jobben.»
 
De andre søkerne begynte å mumle seg imellom, og én tok ordet og sa: «Vent et øyeblikk, jeg forstår ikke dette. Han var den som kom sist, og vi har ikke fått en eneste sjanse til å bli intervjuet. Likevel fikk han jobben. Det virker ikke rettferdig!»
 
Arbeidsgiveren sa: «Dessverre, men hele tiden mens dere har sittet her, har telegrafen tikket et budskap i morsekode: ’Hvis du forstår dette budskapet, så kom rett inn. Da har du fått jobben.’ Ingen av dere hørte det eller forsto det. Det gjorde denne unge mannen. Derfor fikk han jobben.»

 Vi lever i en verden som er full av bråk og klapring, akkurat som det kontoret var. Folk blir distrahert og er ute av stand til å høre den stille og beskjedne stemmen fra Gud. Han taler til oss både gjennom skaperverket, i Bibelen og i det som Jesus har gjort og sagt. Ja, han taler også gjennom mennesker som kanskje uten å vite det formidler en hilsen fra det evige. 

Spørsmålet er om vi er innstilt på Guds bølgelengde, så vi kan høre hans røst. Kan vi høre Gud når han snakker til oss? Gud sa en gang ut fra skyene over Jesus: «Dette er min Sønn, den elskede! … Hør ham!» (Matt 17,5).
 
I en gammel dansk salme lyder det litt pessimistisk: «Vår sjel er døv og stum for evangelium.» Derfor må Gud i himmelen lære oss og gi oss evnen til å høre. 

Morsealfabetet krever litt innsats og trening. Å lytte til Gud krever også noe av oss. 

Men Herren kan gi høreevnen og forståelsen som en gave. Den vise Salomo ba om evne til å høre Guds røst. Dermed ble han klokere enn alle andre. Sju ganger står det i Bibelen: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene.»
 
OPM440