Foran geværer i Uganda
Jeg vil fortelle en historie fra Uganda i Afrika, der forholdene ble preget av mye vilkårlighet under diktatoren Idi Amin.
Det er den ugandiske biskopen Festo Kivengere som forteller hva som hendte 10. februar 1973, da tre menn fra bispedømmet hans ble henrettet.
Folk i Kabale ble kommandert til å komme til stadion og være vitne til det som skulle skje. Dødstanker preget hele atmosfæren. En taus flokk med om lag tre tusen mennesker sto der for å se. Biskop Kivengere forteller:
– Jeg hadde tillatelse fra myndighetene til å snakke med mennene før de skulle dø, og to prester var med meg. Militæret kom med mennene i en lastebil og førte dem ut. Fangene hadde håndjern og lenker på føttene. Soldater sto oppstilt.
Mens vi vandret inn mot sentrum av stadion, tenkte jeg på hva jeg skulle si. Hvordan forkynner du evangeliet til dømte fanger som antakelig skummer av raseri? Vi kom opp til dem bakfra, og da de vendte seg mot oss, må jeg bare si: For et syn! Ansiktene deres lyste av en glød som ikke var til å misforstå.
Før vi fikk sagt noe, utbrøt en av dem: «Biskop, takk for at du kom. Jeg har noe å fortelle deg. Den dagen jeg ble arrestert og satt i fengselscellen, ba jeg om at Herren Jesus måtte komme inn i mitt hjerte. Og han kom inn og tilga meg alle syndene mine! Himmelen er nå åpen, og det er ingenting som stenger mellom meg og min Gud. Vær så snill å fortelle kona og barna mine at jeg går for å være sammen med Jesus. Be dem om å ta imot Jesus i sitt liv, slik som jeg gjorde.»
De andre to fortalte tilsvarende historier, de løftet hendene så håndjernene skranglet. Jeg følte at det jeg burde gjøre, var å snakke med soldatene, ikke med dem som var dømt. Dermed oversatte jeg hva mennene hadde sagt, til et språk som soldatene forsto.
Militærmennene sto der med ladde geværer og forvirrede ansikter. De var så forbløffet at de glemte å legge hettene over hodene til dem som skulle henrettes.
De tre sto tett sammen, vendt mot eksekusjonspelotongen. De så mot folket og begynte å vinke, med håndjernene på. Folket vinket tilbake.
Så falt skuddene, og de tre var reist for å møte Jesus. Vi sto foran dem, hjertene våre banket av glede, samtidig som vi hadde tårer i øynene.
Det ble en dag jeg aldri glemmer, fortalte biskop Festo Kivengere. Selv om de tre mennene nå var døde, talte de høyt til alle i hele Kigezi-distriktet, ja, langt videre ut.
Det ble som en oppblomstring av kristenlivet, og folk tenkte på hvordan Jesus utfordret døden og nedkjempet den.
Neste søndag talte jeg til en stor mengde mennesker i hjembyen til en av de henrettede mennene. Igjen kjente vi hvordan menneskemengden var preget av død og sorg.
Men da jeg ga dem vitnesbyrdet fra ham de kjente, og fortalte om hvordan han døde, stemte de i en overveldende lovsang til Jesus, og mange vendte om til Herren, fortalte Festo Kivengere, som måtte flykte fra landet og døde av sykdom i 1988.
OPM436
