Forskjell på folk
En morgen ruslet George forbi en stor, vakker kirke sentralt i byen. Plutselig bestemte han seg for å våge seg inn. Kirken var fullsatt av folk, og det var like før prekenen skulle begynne. George fant ikke noe ledig sted å sitte, og ingen flyttet seg for å gjøre plass for ham.
Men han var modig nok til å bevege seg helt fremst i kirken. Men heller ikke der ble det gjort oppmerksom på noe ledig sete, så derfor slo han seg ned på gulvet like foran prekestolen. Folk så på det hele med skepsis og vantro, men gjorde ingenting.
Da la presten merke til at en av de eldre diakonene i kirken langsomt beveget seg ned midtgangen i retning av George. Det var en viss stil over den eldre, velkledde diakonen. Selv om han gikk med stokk, hadde han en fremtreden preget av myndighet og selvtillit.
Alle tenkte nok i sitt stille sinn at du ikke kan kritisere den eldre utgaven av høflighet og stil om han nå ville gjøre det han kom til å gjøre overfor den uforskammede, respektløse unge mannen. Med andre ord: De tenkte nok at den gamle diakonen ville følge den unge omstreiferen ut av kirken. Han passet ikke inn i så stivpyntede omgivelser.
Det tok litt tid før den gamle nådde fram til ham som hadde okkupert seg et lite område foran talerstolen. De som satt i kirken, holdt pusten, det var helt stille, og alt en kunne høre, var stille dunk fra stokken til den gamle.
Nå var diakonen nådd frem til den unge George. Stokken falt i gulvet. Med tydelige vansker bøyde den gamle seg ned og satte seg på gulvet ved siden av omstreiferen, som luktet av litt av hvert. Diakonen hadde, forklarte han senere, et sterkt ønske om at under resten av gudstjenesten måtte ikke denne stakkars Georg sitte der helt alene.
Alle kjente det ble trangt i halsen på grunn av sterke følelser. Noen tårer kom fram i øyenkrokene. Da presten omsider fikk samlet seg etter den sterke hendelsen, sa han: «Det kan hende at det jeg skal forkynne for dere i dag, kommer dere aldri til å huske. Men det dere nettopp har sett, kommer dere aldri til å glemme.»
For hendelsen er en nydelig illustrasjon på det Jakob skriver om i brevet sitt i Det nye testamente: «Dere som tror … må ikke samtidig gjøre forskjell på folk! Sett nå at det kommer inn i forsamlingen en mann med gullring på fingeren og i praktfulle klær, og at det også kommer inn en fattig mann i skitne klær, og så ser dere på ham i de praktfulle klærne og sier til ham: Sett deg her på en god plass! Men til den fattige: Du kan stå der, eller sett deg her ved fotskammelen min! Gjør dere ikke da forskjell blant dere selv? … Men dersom dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd.»
OPM432
