Respekt for alle
Med sitt norsk-engelsk var de lette å herme etter, og så hadde noen av dem litt småskårne tanker fordi de kom fra en smule små forhold.
De forteller for eksempel om Ole og Lena som bodde ved en sjø i den nordre delen av Minnesota. Det gikk mot slutten av vinteren, og våren var i anmarsj.
Ole spurte Lena om hun ville gå over isen til butikken og kjøpe inn noen godsaker. Hun ba om å få med seg penger, men han sa de måtte bare skrive det på krita. Dermed gikk hun over isen, fikk godteriet og kom tilbake. Da spurte hun Ole om hvorfor han ikke sendte med penger.
Da svarte han: «I vasn't goin' to send a dollar ven I vasn't sure how tick de ice vas.» – «Jeg kunne jo ikke sende med en dollar når jeg ikke var sikker på hvor tjukk isen var!»
Jeg håper du setter større pris på kona di enn Ole gjorde. Han var visst mer engstelig for dollaren enn for henne. Det er verdt å tenke på respekt – ikke bare overfor ektefellen, men alle de menneskene du har omkring deg, som du er avhengig av, som betyr noe og yter tjenester – ut fra hva de er og gjør.
Et gammelt ord sier at «avstand øker respekt». De som er langt borte, har vi kanskje fått stor respekt for, mens de som er nær ved og som vi ser hver dag, viser vi mindre anseelse. Bør det være sånn?
En klok person sa at «når vi slutter å vise respekt, har vi holdt opp å vise kjærlighet». Det var visst blitt slik mellom Ole og Lena. Men jeg håper vi våkner opp for hvordan vi forholder oss til dem som står oss nærmest.
Apostelen Paulus ga en dyptpløyende utfordring da han skrev: «Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den.» Med andre ord: Se på Kristus som forbilde i det å elske, ære og vise respekt. Møtte Jesus noe menneske med forakt? Aldri. Nei, han hadde så stor aktelse at han tjente oss, symbolsk ved å vaske føttene til disiplene sine, reelt ved å gå i døden for sine venner.
Også i et arbeidsforhold glir alt så mye lettere og tryggere hvis vi viser respekt for hverandre. Overfor kollegene våre snakker Bibelen om å vise «respekt og aktelse av et oppriktig hjerte, som mot Kristus selv». Det er også et sterkt og skinnende ideal. Vise aktelse, gi oppmerksomhet og ære. Når jeg møter et annet menneske, ser jeg da et menneske som representerer Kristus?
Nå utvikler mange forhold seg faktisk ut fra hva vi har av selvrespekt. Mark Twain sa at «dypt i sitt hjerte har ingen stor respekt for seg selv». Jeg håper ikke det er riktig. Og om det stemmer, er det grunn til å justere tenkemåten hos noen hver.
For du er ingen tilfeldig maur i verdens store tue. Du er et individ, en personlighet uten make, et under uten like, en representant for det ypperste i skaperverket.
OPM430
