Kjenne hverandre igjen
Hva er himmelen? Antakelig ikke en luftig tilværelse, der vi svever på skyer med englevinger. Neppe heller et slags kongelig palass. Bibelen sammenligner den nærmest med en by, med parker og hager, der menneskene bringer det beste med seg fra sine forskjellige kulturer.
Bibelen snakker om det nye Jerusalem. Tenker vi konkret ut fra Bibelens opplysninger, er det en kvadratisk by med tolv tusen stadier i hver retning, noe som tilsvarer 2300 kilometer. Det er omtrent et landområde halvparten av Europas. Førti ganger så stort som England.
Og det er bare første etasje. Byen er like høy som den er bred. Kan du forestille deg en by med 600.000 etasjer? Her er plass til at milliarder av mennesker kommer og går. Og de vil komme og gå, for portene vil aldri bli stengt. Det onde er forsvunnet. Det blir sannelig noe å leve i – med Gud som det ufattelige midtpunktet.
Det står ikke noe i Bibelen om at vi skal møtes av Sankt Peter ved himmelens port. Han spør ikke om vi er gode nok til å slippe inn. Han er ingen dørvokter. Spørsmålet om tro, tilgivelse og frelse avgjøres her på jorden.
Det er ikke snakk om å forhandle ved Perleporten. Ingen slipper inn i himmelen på basis av om vi er gode nok. Hele grunnlaget er at Jesus er god nok. Den som alt her i livet tror på ham som Frelser og Herre, får følge ham helt inn i himmelriket. Vi får ta imot av nåde en ferdig frelse. De som bevisst sier at de vil klare seg uten Gud her i verden, skal slippe å bli påtvunget ham i neste liv. Men det blir ikke noen lys tilværelse. Bibelen snakker om et mørke utenfor, et helvete og en fortapelse.
Du blir ingen engel i himmelen. Englene er skapt, menneskene er født. Englene er åndelige vesener. Vi er mennesker og vil nok bli det i himmelen også, men på en mer fullkommen måte. Ønsker du deg en harpe, kan det hende du får en. Det er ikke sikkert at det kreves. Men det kan være fint, for det blir masse musikk og sang i himmelen, og enormt mye annet.
Så til spørsmålet: Kjenner vi hverandre igjen? Ingen steder i Skriften står det at himmelen fjerner vår identitet. Under det som kalles forklarelsen på fjellet, kunne disiplene kjenne igjen Moses og Elias. Jesus snakker om å sitte til bords med troens store helter.
Hva er vitsen med det dersom de ikke fremdeles har sitt navn og sin personlighet?
I oppstandelsen skal vi som tror på Jesus, få følge med Jesus inn i et nytt og praktfullt liv. Da skal vi få en kropp som er herliggjort. Da er vi ikke slik vi var, men bedre. I hvert fall fullt utviklet og tilnærmet slik vi var på vårt beste nivå her i verden – bare mer fullkomment.
Job sa: «Jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud … han som mine øyne skal se og ikke noen fremmed.»
Så jeg tror skillingsvisa har rett: «Sistpå møtes vi i himmelen, der vi møter far og mor igjen.»
De som var sammen med Jesus på jorden, blir sammen med ham og med hverandre i himmelen.
OPM429
