Nytt mot
En misjonær som het Andrew Murray, arbeidet i Sør-Afrika og sto en gang overfor en forferdelig krise. Jeg vet ikke hva slags krise, men på det lille kontoret sitt prøvde han å samle tankene og be til Gud.
Omsider kunne han nøkternt skrive i dagboken:
«Først: Det var Gud som kalte meg hit, jeg er på rette plass, det er et faktum.
For det andre: Han omgir meg med sin kjærlighet, og han vil gi meg nåde til å opptre som hans barn.
For det tredje: Han vil gjøre prøvelsen til en velsignelse, han vil undervise meg om noe jeg skal lære.
Og for det fjerde: I den rette tid for Gud vil han bringe meg ut av dette. Når og hvordan, vet bare han.
For å summere: Jeg er her fordi Gud har utpekt meg til det – han vil ta vare på meg – han vil undervise meg – ifølge sin egen timeplan.» Dermed fant han ro.
Jeg synes disse tankene er som et ekko av noe Paulus skrev ved slutten av livet sitt: «Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.» Med andre ord: En ånd som gjør motløs, kommer ikke fra Gud. Fra ham kommer evnen til å tenke nøkternt og sindig. Fra ham kommer kraften til å stå på, og kjærligheten som vil bære oss igjennom.
Jeg kjenner meg igjen i det å miste motet. Hvem har ikke hatt lyst til å gi opp? Du kan ha fått din tjeneste i en krevende jobb, i omsorgsoppgaver for vanskelige mennesker, eller du skal kjempe for det rette og gode i samfunnet. «Nå orker jeg ikke mer! Nå gidder jeg ikke dette lenger, jeg stikker av til noe annet og lettere!» Fra tid til annen tenker vi slik, noen ganger sier vi det også.
Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs. Paulus skrev disse linjene til en ung medarbeider som het Timoteus. Han var nok engstelig av natur og hadde fått store oppgaver lagt på skuldrene sine. Paulus oppmuntret og formante videre med disse ordene: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd … men lid ondt sammen med meg for evangeliet, i Guds kraft!»
Det er lett å bli motløs. Men kjærligheten er villig til å lide ondt for det som er godt. Tenk på Guds godhet og nåde. Han kalte oss til et nytt liv ved troen på Jesus, ikke fordi vi hadde fortjent det. Men fra evighet har Gud vist sin nåde.
Paulus er den viktigste av apostlene, og han skrev på vegne av Jesus selv. Han hadde ett hovedtema i alt han skrev. Det handler om nåden – den velviljen Gud viser mot alle som vil tro på Jesus. «Nå er denne nåde,» sier Paulus, «blitt åpenbart ved vår frelser Jesus Kristus.»
Derfor forkynte Paulus håp mot all håpløshet. En kort og krevende innsats her i verden er ingenting mot det evige håpet som venter. Det fins ingen grunn til å miste motet.
Tenk på det som fikk misjonær Andrew Murray til å legge bort motløsheten. Han sa: «Jeg er her fordi Gud har utpekt meg til det – han vil ta vare på meg – han vil undervise meg – ifølge sin egen timeplan.»
OPM425
