Fri til å fjerne masken

Følelsene gikk i mange retninger. Det var ikke lett å visne og likevel være glad.
 
Faktisk hendte det noe lignende med den bibelske lederen Moses. Han var stor og enestående og hadde et brennende ønske om å få se Gud med egne øyne. Det fikk han – på en spesiell måte. Bibelen forteller at han fikk se Gud bakfra. Inntrykket var likevel så sterkt at da han møtte folket etterpå, så de at ansiktet hans skinte. Den sterke opplevelsen hadde satt et preg på ham også i det ytre. Det ble en slags maske av lys han bar med seg.
 
Men etter hvert bleknet lyset og skinnet fra ansiktet. Lysglansen visnet bort. Som det mennesket også Moses var, fikk han den tanken at folket ikke måtte se at det skinnende ansiktet bleknet etter hvert. Derfor begynte han å gå med et tørkle eller slør foran ansiktet – for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant, som det ble sagt. 
 
Fru Moses sa kanskje til ham: – Ta bort det dumme tørklet, Moses. – Nei, sa Moses, det er så flaut når de ser at jeg ikke er den samme som før.
 
Hva var det Moses var bundet av? Et bilde, et image, en maske. Da nærmer vi oss det Jesus advarte mot: Hykleriet. Dobbeltspillet. Én ting er at det er galt. Noe annet er at det er dumt, for det binder deg. Du er ikke fri. 
 
Et ord i Bibelen sier til oss: «Da vi altså har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant.» 
 
Frihet er blant annet å slippe ting, å kunne si: Det der trenger jeg ikke lenger. Det plager meg, det legger bånd på meg. Jeg vil være meg selv, være fri.
 
Når vi dekker oss til, skjer to ting: Vi skjuler oss for andre. Men det andre som skjer, er at lyset og sannheten ikke slipper til for å påvirke oss. Hvis vi lever med et utilslørt ansikt, altså frigjør oss fra masker og slør, så kan vi bli forvandlet. Kristus og hans Ånd setter oss fri, tar dekket bort og skaper fornyelse. 

Bibelen sier: «Herren er Ånden, og der Herrens Ånd er, der er frihet. Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» Problemet er at vi dekker oss til for å bevare et bilde av noe som var. Vi holder fast på noe vi har fått som gave, men som er blitt noe vi bygger prestisje og ære på. Men lar vi Kristus avsløre oss og våger å stå fram som de vi egentlig er, blir vi satt fri, slik at Jesus stråler mot oss med det han gjorde og det han sa. Da blir vi forvandlet slik at vi begynner å ligne på ham. 
 
Jeg er ikke i tvil om at hvis flere mennesker ble mer lik Jesus, ville vi få en bedre verden å leve i.

OPM393