Pakke hjemmefra
Innholdet i pakken kan være godteri, småkaker, strømper, penger eller hva som helst, det betyr ikke så mye. Men det viktigste er at noen tenker på meg og ikke har glemt meg.
Pastor Dietrich Bonhoeffer ble arrestert av nazistene i 1943, og bare noen dager før de allierte frigjorde Tyskland i 1945, ble han henrettet. To uker etter at han var arrestert, skrev han brev til foreldrene sine. «Det er mandag, og jeg satte meg ned for å spise middag, som besto av turnips og poteter, da jeg fikk en pakke fra dere. Slike oppmuntringer gir meg større glede enn jeg kan sette ord på. Selv om jeg er overbevist om at ingenting kan bryte de båndene som er knyttet mellom oss, så trenger jeg noen ytre tegn eller bevis som kan gjøre meg helt trygg. På denne måten blir materielle ting bærere av åndelige realiteter. Jeg tror det er akkurat dette som gjør det så godt at vi har sakramenter å gripe til for å styrke troen vår.»
Bonhoeffer visste at foreldrene var glad i ham. Likevel lengtet han etter at den kjærligheten måtte bli bekreftet. Han trengte å bli forsikret om kjærligheten på en håndfast måte. Pakken hjemmefra tjente det formålet. Og Bonhoeffer mente at nattverden gjør det samme for oss når det gjelder livet i troen.
Mange troende mennesker har et fjernt forhold til nattverden. De synes ikke den er viktig. Men kanskje vi skulle se den nettopp som en hilsen hjemmefra.
Eller tenk i et annet bilde. En ung mann hadde opplevd det tragiske å miste broren sin. Gutten syklet på en gårdsvei like ved hjemmet, der det sjelden kommer biler. Plutselig kom en bil i full fart, og på et øyeblikk var livet over for den unge syklisten. Faren deres tok det tungt, men klarte ikke å si så mye. Det var likevel noe som ble ekstra sterkt for ham. Sønnen som var igjen, så for første gang at faren gråt da han plukket opp den ødelagte sykkelen og plasserte den i en krok på låven. De sørget mindre etter hvert som tiden gikk. Men hver gang de så sykkelen på låven, kom minnene, og tårene strømte.
«Etter den tid,» skrev gutten, «begynte jeg å be: ’Herre, hold minnet om din død like levende for meg som det at jeg mistet broren min.’ Og hver gang jeg siden har deltatt i nattverden, tenker jeg på at Herren døde for meg, og jeg prøver å se det for meg som om det hadde hendt i går. Brødet og vinen, som er Kristi legeme og blod, forkynner Herrens død.»
Vi trenger slike bilder for å ane det som er usynlig. Av og til er gode ord ikke nok. Vi trenger noen kjærtegn og noen bevis for å gripe innerst inne i oss at vi er elsket og verdsatt. Og nattverdens hensikt er flerdobbel: Vi skal huske at Jesus døde for oss – ikke i en forgjeves død med en sykkel på låven. Nei, han døde i kjærlighet for å gi oss syndenes forlatelse og et liv i oppstandelsens tegn. Så er nattverden faktisk som en god kjærlighetspakke hjemmefra.
OPM390
