Frihet til å være god
«Mor Teresas hemmelighet er at hun føler seg fri til å være en ingenting. Derfor kan Gud bruke henne til alt.»
Disse ordene sank inn i meg. Det er lett å snakke teoretisk om frihet. Men friheten blir gjort levende i synlige eksempler. Og jeg synes det er noe av det vakreste jeg ser: Mennesker som har frihet, som føler seg fri, men som bruker friheten til noe stort og godt: å tjene andre.
Frihet er et stort ideal for oss. Spørsmålet er hvordan vi bruker friheten. Frihet er som et bankkort med mye penger på kontoen. Vi kan bruke midlene på unyttige ting, på skadelige ting, på ting vi har glede av bare et øyeblikk. Vi kan bruke friheten til å rive ned kroppen eller forholdet til andre mennesker. Eller vi kan bruke bankkort-friheten på ting som vi kan ha nytte av over tid, som faktisk kan gi gevinst, som kan bli til glede for andre, noe som bygger og representerer vekst og fremgang.
I dette ligger frihetens gave: ikke bare tenke på seg selv, men på andre.
Et ord i Bibelen sier: «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen må søke sitt eget, men heller det som er til gagn for nesten ... For jorden og alt som fyller den, hører Herren til ... Slik prøver også jeg i alle ting å gjøre det beste for alle. Jeg søker ikke mitt eget gagn, men de manges, slik at de kan bli frelst.» (1. Kor 10,23–33).
Apostelen Paulus, som skriver dette, kombinerte på en vakker måte to verdier: Å være fri og å være innviet. Han laget seg ingen begrensninger, slike som har med moter eller vaner eller press fra mennesker å gjøre. For det er Gud som eier alt, og han gir oss villig av sin overflod. Kristus sier: Det som er til nytte, som bygger opp, det har dere frihet til å bruke. Tenk først og fremst hva som er til gagn og nytte og glede for ditt medmenneske, dernest hva som tjener deg selv. Gud har satt deg fri til å tjene med det bankkortet av muligheter du har fått. «Som frie skal dere ikke være slike som bruker friheten som påskudd til å gjøre ondt, men som Guds tjenere,» skriver apostelen Peter. (1. Pet 2,16).
Kirkefaderen Augustin sier det på sin måte: «Den som er god, er fri, om han så skulle være en trell. Den som er ond, er en trell, om han så skulle være en konge.» Frihet er at jeg er satt fri til å bli alt hva Gud ønsker jeg skal være, å oppnå alt Gud ønsker jeg skal oppnå, å verdsette alt Gud vil jeg skal verdsette.
En kristen vismann som ikke lever lenger, sa noe jeg har tenkt på. «Vi bør alle skaffe oss en skuff hvor vi putter ned alt det i livet som ikke angår oss. Da blir vi fri til å gjøre det ene som er nødvendig, nemlig å følge Kristus.» Kanskje andre lykkes bedre enn vi selv? Hva vet vi egentlig om det å lykkes og ikke lykkes? Og er det å lykkes verdens største verdi? Jo lenger vi lever, dess flere ting ser vi som kan puttes i skuffen «Meg uvedkommende». Ett er nødvendig!
OPM389
