Den usynlige hånden
Hubert dro både til USA og England for å lære å male akvarell og olje. Da han slo seg ned i London, sendte han bud på faren sin og ba ham flytte til ham på sine gamle dager. Faren var stolt av sønnen og flyttet med glede til England.
Den gamle likte å forme sine egne ting av leire, og han lærte seg å lage vakre boller og vaser, som han var meget kry av. Slik var både far og sønn kunstnere. Men ettersom årene gikk, ble den gamle mannens evner mindre. Da han gikk opp trappen for å legge seg om kvelden, kunne en merke at han var lei seg, fordi arbeidene nå hadde dårligere kvalitet enn før.
Herkomers skarpe øye oppdaget hva som foregikk. Hver gang faren hadde gått opp og hadde sovnet for natten, kom Herkomer ned for å se nærmere på de leirklumpene faren hadde etterlatt seg. På en forsiktig måte korrigerte han svakhetene og feilene, og formet dem på en bedre måte. Da den gamle kom ned om morgenen, kunne han løfte produktene opp i morgenlyset, smile og si: «Jeg kan gjøre det like bra som noen gang før.»
Jeg synes det var vakkert, det som sønnen gjorde mot faren sin. I det stille strakte han ut en hjelpende hånd for å forbedre farens arbeid, og hjelpe slik at han ikke mistet arbeidsgleden og selvrespekten. At faren var godtroende nok til ikke å skjønne sammenhengen, er en sak for seg.
Men historien er et bilde av hva den himmelske Far gjør i forhold til oss. Vi prøver å gjøre så godt vi kan for å tjene ham, i yrke og familieliv. Vi besøker syke, underviser barn, synger og innbyr og serverer mat. Vi sender ut misjonærer og ber for dem. Men alt er skrøpelig og ufullkomment, tjenesten vår for Herren er ikke så ren og perfekt som den burde være. Men da skjer det at Gud legger sin allmektige hånd på verket. Han former det i en bedre retning, og han bruker det på måter som ligger langt over vår forstand og innsikt.
Predikanten Spurgeon sa en gang: «Ikke trekk deg fra tjenesten fordi du ikke kan preke i St. Paul-katedralen. Vær fornøyd med å snakke med én eller to i en liten hytte. Svært god hvete kan vokse i små åkrer. Du kan lage god mat både i store kjeler og i små gryter. Små brevduer kan frakte med seg store budskap. Selv en liten hund kan bjeffe mot en tyv, vekke herren i huset og avverge tyveriet. En gnist er en liten brann. En setning som er sann, har himmelen i seg. Det som du gjør, gjør det riktig, grundig, be av hjertet over det, og overlat resultatene til Gud.» Så langt Spurgeon.
Når Gud får ta i sine hender det vi er opptatt av, blir det som er smått, velsignet. Selv det som er preget av menneskers ondskap, kan gå gjennom Guds hender og bli forvandlet. La oss slutte å tenke at vi skal få det til, og at vi om vi har lykkes før, skal det selvsagt gå bra. Alt er avhengig av Guds store og allmektige hånd. Der hånden er, der er velsignelsen.
OPM387
