Just som jeg er
En sveitsisk pastor som het Cesar Malan besøkte familien til Charlotte den 9. mai 1822. Han håpte at han kunne være til hjelp. Mens de spiste middag, mistet Charlotte besinnelsen og skjelte ut Gud og familien med sterke ord og uttrykk. Familien syntes det hele var pinlig og forlot rommet. Pastor Malan satt der alene igjen med Charlotte og stirret på henne over middagsbordet.
«Du er trett av deg selv, ikke sant?» spurte Malan omsider. «Du klynger deg til sinnet og hatet fordi du ikke har noe annet i verden å klynge deg til. Derfor er du blitt sur, bitter og sint.»
«Har du noe råd for hvordan jeg kan få det bedre?» spurte Charlotte.
«Grip fatt i den troen som du prøver å forakte.»
Etter hvert som de fikk snakket sammen, ble Charlotte mykere til sinns. Hun spurte: «Hvis jeg ønsker å bli en kristen og få del i den freden og gleden som du har, hva bør jeg da gjøre?»
«Du kan overgi deg til Gud akkurat som du er nå, med slåssingen og frykten, hatet, stoltheten og skammen.»
«Du mener at jeg kan komme til Gud just som jeg er? Er det dette du sier?»
Og det skjedde virkelig. Charlotte kom nettopp som hun var der og da. Hele hjerteinnstillingen ble forvandlet den dagen. Etter hvert som ukene gikk, kom hun over bibelordet i Joh 6,37, og det verset fikk bety noe helt spesielt for henne: « …den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut.»
Flere år senere begynte broren hennes, Henry Elliott, å samle inn penger til en skole for fattige barn. Charlotte skrev et dikt, og det ble trykt og spredt over hele England. Det ble solgt til inntekt for St. Margareth’s Hall i Brighton. Bibelordet «Den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut» sto trykt øverst, og så fulgte Charlottes dikt, som senere er blitt en av de mest berømte kristne innbydelsessangene i historien:
«Just som jeg er – ei med et strå
Av egen grunn å bygge på,
Jeg uforskyldt må nåde få
Og kommer, o Guds Lam, til deg.
Just som jeg er – så syk og trett,
I synd og skam, i mørke tett,
La blodet rense bort hver plett!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.
Just som jeg er – så svak og arm,
Med sorg i sinn og tvil i barm,
Å, frels meg ved din sterke arm!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.
Just som jeg er – så fattig, blind,
Så hjelpeløs, så tung i sinn,
Å, ta meg til ditt hjerte inn!
Jeg kommer, o Guds Lam, til deg.
Just som jeg er, – dog nå jeg tror
Hva du har lovet i ditt Ord.
Jeg tror, jeg tror ditt løftesord
Og kommer, o Guds Lam, til deg.»
Det begynte med bitterhet og endte opp med en varm og velsignet sang.
OPM385
