Problem og ubehag
Den første uka ble han sint fordi de ansatte ble servert det samme til lunsj hver eneste dag: To fete wienerpølser, en klatt med surkål og noen tørre rundstykker. Dessuten ble kostnaden for måltidet trukket fra lønnen. Fredag kveld fikk han vite at samme maten sto på menyen enda noen dager.
Robert hadde allerede bestemt seg for ikke å like eieren av hotellet, så dermed luftet han sin frustrasjon overfor nattevakten, en mann som het Sigmund. Robert sa at han hadde fått denne kjedelige maten langt opp i halsen. Han kom til å ta en tallerken med pølse og surkål, vekke eieren og kaste alt i trynet på ham. «Jeg er syk og trett av denne dritten, jeg er fornærmet, og ingen skal få meg til å spise mer pølser og surkål enda en uke, og få meg til å betale for det, og hvem tror han forresten at han er, og hvem i all verden kan overleve bare på pølser og surkål, for dette er jeg slett ikke vant til … Forresten stinker det av hele hotellet, gjestene er idioter, så nå har jeg snart lyst til pakke sekken og reise hjem til mor, hvor vi aldri spiser fete pølser og surkål.»
Robert fortsatte en lang stund med sitt ubehagelige språk og sin tirade av gloser.
Sigmund hørte tålmodig på det hele. Da han endelig fikk ordet, sa han: «Robert, jeg har tilbrakt flere år i en utryddelsesleir under andre verdenskrig. Hør nå på meg. Vet du hva som er galt med deg? Det handler ikke om wienerpølsene eller surkålen, og det går ikke på sjefen eller kokken eller denne jobben.»
«Mener du at det er noe galt med meg?»
«Ja, Robert, du tror du vet alt, men du vet ikke forskjellen på hva som er ubehagelig, og hva som virkelig er et problem. Hvis du brekker nakken, eller hvis du ikke har noe å spise, hvis huset ditt står i fullt fyr, så har du virkelig fått et problem i fanget. Men alt annet er bare noe ubehagelig. Og livet er ofte ubehagelig. Livet er klumpete og ruglete. Lær deg å skille mellom det som er ubehagelig, og det som er virkelige problemer. Da vil du komme til å leve lenger. Og så vil du ikke plage folk som meg så mye som du gjør. God natt!»
Med de ordene vinket den livskloke Sigmund jyplingen av sted til sengs.
Robert, som heter Robert Fulghum og ble en kjent forfatter, lærte noe for livet, som han villig har delt med oss andre. Når vi mister besinnelsen, hjelper det ofte å spørre: Handler det om et virkelig problem, eller bare om litt ubehag?
En klok mann har sagt: «En masse dumme feil gjøres av mennesker som ganske enkelt ikke er villige til å være lei av noe bare litt til.»
Sigmund hadde lært tålmodighet i en konsentrasjonsleir. Jeg tror vi kan lære tålmodighet i Bibelen.
For der står: «Alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir» (Rom 15,4).
OPM384
