Vann og hellig vann

Et medlem reiste seg og sa: «Pastor, jeg synes å huske at du har sagt at frelsen er like gratis som vann. Men nå ber du oss om å betale. Hvordan får du det til å henge sammen?»
 
Pastoren nølte ikke mye før han ga svaret sitt, og det viser at han var ganske glup. Han sa: «Begge deler er riktig. Ingen kan si noe imot dette: Vann er gratis. Men det er like sant at hvis du vil ha brakt vann akkurat dit du er, så må noen betale for rørleggerarbeidet.»
 
Det er Ken Klaus som forteller om replikkvekslingen, og han minner om at frelsen er gratis, men noen må bringe den ut til der hvor folk er. 

Dessuten er det lite vann som er gratis i våre dager. Vann på flaske er populært som aldri før. En mengde markedsorienterte personer har nå gjort det slik at du må betale både for vannet og for frelsen. For i Amerika er religiøst vann blitt et produkt å regne med. 

Ja, du hørte riktig. De selger religiøst vann. For eksempel er det et firma i California som markedsfører «Hellig drikkevann». Og hva får dette vannet til å bli mer hellig enn annet vann? Ganske enkelt: Vannflaskene fra dette varehuset er velsignet både av en anglikansk og en romersk-katolsk prest.
 
For ikke å bli utkonkurrert har en annen bedrift begynt å selge «Åndelig vann». Det åndelige vannet kommer rett fra springen, men det har fått noen ganske fiffige etiketter. For eksempel har vi Jomfru Maria-flasken, der bønnen Ave Maria er trykt på både engelsk og spansk. 

Og hva er så nytten ved «åndelig vann»? Ifølge firmaet vil det hjelpe deg til «å være fokusert, tro på deg selv og tro på Gud».
 
Jeg håper du ikke lar deg lure av folk som vil bruke religion til kommersiell virksomhet. Apostelen Paulus var utsatt for baktalelse, og noen beskyldte ham for å ha urene motiver. 

Da svarte han: «Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om å slå mynt på dere, Gud er vårt vitne.» Han tok både mottakerne og Gud til vitne på at han ikke hadde prøvd å lure dem eller loppe penger av dem.
 
Det får meg til å tenke på en skikk som utbrer seg mer og mer, nemlig at en skal få prester til å velsigne ting. Jeg tror det er å blande kortene, og i Det nye testamente ser vi ikke eksempler på at Kristus eller apostlene gjorde akkurat det. Mennesker blir innviet og velsignet. Men det som hører denne verden til, er et stykke skaperverk, som Gud har gitt oss som gave. Å tro at vi kan gi ting en slags indre åndskraft, er nok et villspor. 
 
I en av gatene i den engelske byen Cardiff sto tidligere en drikkefontene. På solvarme dager slokket den tørsten hos mange. Men fontenen ble husket for sin vakre innskrift som alle fikk se som bøyde seg over den. Ordet var hentet fra Skriften og lød: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri noen gang tørste mer.» Det er Jesus som har lovet det hellige vannet, som er evangeliet om ham.

OPM377