Fingeravtrykk
Jeg har alltid samme fingeravtrykk, du har alltid samme fingeravtrykk, men hver og en er vi forskjellige. Om du sliper av fingeravtrykket ditt, vokser det ut igjen – identisk! For en regelmessighet – og for en variasjon!
Men dette har også en annen dimensjon. Tankevekkende var det en som sa: «Guds finger etterlater seg aldri det samme fingeravtrykket.» Med andre ord: Sporene etter Guds hånd og Guds ledelse i denne verden er aldri identiske. Han løser forskjellige problemer på forskjellige måter. Ditt liv er og blir aldri en blåkopi av andres liv.
Et avsnitt fra Salme 107 sier noe om akkurat det. Forfatteren lever seg inn i den dagen da de som kommer frelst ut av denne verden og inn til Guds nærhet, skal fortelle om hvordan Gud grep inn i livene deres. Fra alle verdenshjørner skal de møte opp.
Felles for de fleste av dem er at de kom i nød, og så ropte de til Gud om hjelp. De kunne være i trengsel, de sultet eller tørstet, de var dypt motløse, noen satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet, de hadde snublet, de hadde gått seg vill. Noen hadde selv skyld i situasjonen, som salmen sier om flere av dem: «De hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.»
Men hva er likevel konklusjonen i Salmen? «Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid!» står det. For da de ropte til Herren i sin nød, fridde han dem ut av trengslene. Gud viste barmhjertighet og førte dem på rette veien. «Han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt.»
På mange forskjellige måter satte Gud sine varierte fingeravtrykk. Derfor ser salmisten for seg hva de som er hjemme i himmelen, skal være opptatt av. «De skal prise Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.»
Her kunne jeg stanset opp litt og begynte å fortelle om hva jeg vil takke Gud for. Han har sannelig etterlatt seg mange gode fingeravtrykk i livet mitt.
Men tenk om vi kunne forvandlet radioen og internett til en gigantisk fellesarena der tusener av lyttere og lesere kunne fortelle om hvordan Herren grep inn, hvordan han overrasket med sin godhet, hvordan historien aldri gjentok seg.
Gud vil ikke på forhånd fortelle oss hva han vil gjøre eller hvordan han vil ta fatt i og løse opp det vanskelige. Han inviterer oss bare til å vende oss til ham, ja, gjerne rope til ham når alt vi ser, er skygger og mørke. Så griper han inn.
Gud vil ikke fortelle oss hva han vil gjøre. Men han vil stadig vise oss hvem han er. Og hvordan er Gud? Som én sa: Jesus er det beste fotografiet av Gud. Jesus satte Guds fingeravtrykk da han som Guds Sønn vandret omkring på jorden. Og av det livet lyser bare nåde og godhet.
Derfor: Selv om Guds hånd kan virke hard og sette uforståelige fingeravtrykk, så vil jeg aldri bli ferdig med å studere Guds ansikt i Jesu ansikt. Og da vil jeg bare si takk.
OPM375
