Gud og datamaskinen

Han konsentrerte seg intenst, og fra høyttaleren fikk han ros når han klarte det. 

Gutten stavet ordet Gud. Da svarte maskinen: «Fant ikke ordet.» 

Gutten ble overrasket og prøvde en gang til, men fikk samme svar. Til moren, som sto i bakgrunnen, sa han: «Jesus liker nok ikke dette her.»
 
Men sånt er det visst mye av for tiden. Gud blir utelatt, enda han har skapt alt, holder oppe alt og er nær ved alt. 

Noen sier: «Mennesket kommer fra intet og går til intet.» Andre har ikke klare meninger om det fins noe før eller etter dette livet, men de lever i alle fall som om Gud ikke fins. 

Selv syns jeg det må masse tro til for å si at Gud ikke fins. Hvordan skal ellers alt ha blitt til? Én har sagt at «det er så få ateister i verden fordi det kreves mer tro for å godta et ateistisk standpunkt enn folk flest kan makte å få til».
 
Det står et ord i Bibelen som ikke bare forutsetter at Gud er til, men sier at den viktigste oppgaven vi har, er å takke ham og tjene ham:
 
«Halleluja! Lovsyng, dere Herrens tjenere, pris Herrens navn! Herrens navn være lovet fra nå og til evig tid! Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet. Herren er opphøyet over alle folk, over himmelen er hans herlighet.» 
 
At Gud er høy og opphøyet, har de aller fleste en forestilling om. De gamle grekerne regnet med at gudene bodde på Olympus-fjellet, det høyeste fjellet i Hellas. Men den Gud vi har lært å kjenne i Bibelen, er like aktivt til stede i dalene som på fjellet, ja, Jesus har fått oss til å skjønne at Gud er enda mer nær hos dem som lever nede i skyggene, åndelig talt.
 
Salmeforfatteren stiller spørsmålet: «Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høyt, han som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden? Han som reiser den ringe av støvet, og løfter den fattige fra søppelhaugen for å sette ham hos fyrster ...» 
 
Det er drastisk å snakke om støvet og søppelhaugen. Men så dypt ser Gud ned i sin kjærlighet. Jeg synes det er en av de aller vakreste egenskapene ved Gud at han har ekstra omtanke for dem som andre ikke bryr seg om, de laveste i samfunnet, de som ikke blir regnet med. Gud ser dypt ned, står det. 

Gud ikke bare ser til dem, men han løfter dem opp. Tenk om vi i enda større grad ville takke og tjene en Gud som har et slikt storsinn og en slik velvilje!
 
Gutten hadde rett, han: Vi kan visst trenge et læringsprogram når det gjelder Gud. Mange av oss syns visst ikke det er mer å lære. Men hva vi har fått vite gjennom Bibelen, har vi bare fått et overfladisk inntrykk av. For hver dag kan vi oppdage nye sider ved Gud. For eksempel at selv våre største saker er små og enkle for ham, og våre småting er store ting i forhold til hans kjærlighet. 

Får vi dette bildet av Gud, blir vi ikke redde for å komme til ham når som helst. For han lengter etter å ha fellesskap med oss.

OPM370