Rolig se på

«Hva ser han på da?» 

«Jeg vet ikke om jeg kan si alt han ser på, men jeg kan jo nevne noen få ting.» 

«La meg høre,» svarte den nysgjerrige mannen.
 
«Han ser på tv, han ser på mamma som gjør husarbeidet, han ser på været, han ser på dataen, og jeg tror han ser på jenter også,» sa han med et lite smil. 

«Han ser på aksjene og på fotball. Han ser på at mamma skjenner på oss, og han ser på at vi gjør lekser. Han ser på at vi går til kirken og på foreldremøter og at vi går til butikken. Han ser på når mamma skriver brev og jeg leker med hunden. Han ser på at mamma betaler regningene. Jo, det er dette han gjør. Han ser på.»
 
Dette var jo ganske direkte tale. Hvordan er det med meg og deg?
 
Det tar for lang tid for noen å begynne å starte og komme i gang med å gjøre seg klar, ikke sant? Andre må ta seg sammen for å få krefter nok til å legge seg ned for å ta en hvil. Feilen med noen av oss er at vi slutter fortere enn vi begynner.
 
Vi leser om kong Hiskia i Bibelen. Han holdt en gang en tale for folket sitt og sa: «Mine sønner, nå må dere ikke være dovne! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham.» Vi står for Gud med livene våre. Vi er utvalgt til å gjøre tjeneste for ham ved å tjene andre mennesker.
 
Latskapen får følger for oss selv. Den som er doven, får fort mangel på noe å leve av. Kong Salomo sa: «Dovenskap senker en i dyp søvn, og den late skal sulte.»
 
Men ikke bare det. Aktivitet fremmer helse, dovenskap gjør oss usunne. En norsk overlege sa: «Divanen har krevd flere menneskeliv enn både idrettsbaner og direksjonsmøter.»
 
Nå sier ikke jeg at vi skal være i aktivitet hele tiden. Når vi er trette av å ha gjort en innsats, trenger vi å hvile. Av og til kan vi være syke på kropp og sjel, og da er det bare riktig å unne seg litt rekreasjonsdovenskap. Den som er i stand til å skjelne mellom tretthet og latskap hos seg selv, vil nå langt. Det er ikke noe poeng å ramme deg som «ser på» fordi du er syk og ikke orker noe annet.
 
Og det er for øvrig ikke noe galt å se på. Jesus oppmuntret oss for eksempel til å bli fuglekikkere: «Se på fuglene under himmelen!» sa han. «Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verd enn de?» Ved å se på fuglene lærer vi noe om Guds omsorg for oss. Og den vissheten trenger vi under alle forhold.
 
Salomo sa: «Se på Guds verk! Hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?» Guds underverker i naturen har masse å lære oss. Har en elv lagt seg i et krokete leie, hvem finner da grunn til å gjøre det annerledes? 

Har du trygghet ved å tro på Gud, kan du si som det står i Salme 118: «Herren er med meg, han er den som hjelper meg, jeg kan rolig se på dem som hater meg.»

OPM366