Godt å være enslig
Mange betydelige skikkelser i kirkehistorien var enslige. Frans av Assisi, Thomas Aquinas, Jean d’Arc, Teresa fra Avila, Thomas à Kempis, Bernhard av Clairvaux. I nyere tid har vi den tyske martyren fra andre verdenskrig, Dietrich Bonhoeffer. Forfatteren C.S. Lewis var ungkar det meste av livet, men giftet seg 57 år gammel, for å bli enkemann bare fire år senere. En av de kristne forkynnerne som har betydd aller mest på verdensplan på slutten av 1900-tallet, var John Stott, ungkar med en enkel byleilighet i London sentrum.
Jeg har lest om en kvinne som hadde vært enslig i mange år. Så kom en mann på banen og fridde til henne, og hun sa ja. Men det ble en større revolusjon enn hun hadde ventet. Før kunne hun dra dit hun ville, og gjøre det hun hadde lyst til. Alt i hjemmet hennes var ordnet slik hun ville ha det. På badet sto alt på rett plass. Hun kunne legge seg når hun ville, og stå opp når hun ville. Hun laget i stand det hun ønsket å spise uten å tenke på andres behov. Huset var stille så hun kunne lese Bibelen, be og synge akkurat som hun ønsket. Når hun fikk oppdrag i forsamlingen hun var medlem i, fantes det knapt noe som kunne hindre henne i å gjøre det i rette tid.
Alt dette forandret seg da hun ble gift. Senere sa hun: «Jeg tilpasset meg etter hvert, og jeg er veldig glad i mannen min. Jeg tror det var Guds vilje at jeg skulle gifte meg. Men jeg måtte si fra meg en rekke fordeler, og jeg savner ofte å være singel. Jeg hadde mer frihet til å tjene Herren som enslig enn jeg har nå.»
Hva er best – å være gift eller enslig? Kan vi svare: Begge deler? Gud leder oss alle forskjellig, og det er fordeler og ulemper med alle ting. Jesus var aldri gift. Apostelen Paulus levde også som singel, og han skrev: «Helst ville jeg at alle mennesker var som jeg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, en slik og en annen slik.»
Det er i samsvar med Guds vilje at de fleste skal gifte seg og få barn. Ved skapelsen velsignet Gud de første menneskene og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden.» Slekt skal følge slekters gang. Men det kan også være et kall å leve enslig. Ja, mange er trygge nok til å si: «Det er ikke noe problem, det er en gave å være singel.»
En enslig sa: «Måltider skal være en glede, enten man er to eller én. Som enslig legger jeg nå større vekt på enn før, å være en god kokk. Jeg er fri til å eksperimentere for meg selv eller sammen med vennene mine. Jeg har tid og penger til å ta imot gjester rundt middagsbordet, og det hadde jeg ikke hatt om jeg skulle lage mat til en familie tre ganger om dagen.»
Alt i alt: Finn din rolle, og ha fred i ditt kall som gift eller enslig.
OPM362
