Columbas misjonærer

Men det ble også sendt ut folk som var bevisste misjonærer og kjente et indre kall til å starte menigheter og bygge kirker. 
 
Columba var en misjonær som virket allerede i det sjette århundret etter Kristus, altså nesten et halvt årtusen før kristendommen slo rot i Norge. 

Columba var født i Irland, og han hadde en sterk omsorg og lidenskap for hele verden. Han etablerte en skole for å utdanne misjonærer på øya Iona, utenfor kysten av Skottland. Han holdt misjonsvisjonen levende gjennom inngangen til Middelalderen. 

Noen av elevene til Columba brakte evangeliet til Northumbria, forteller historien. En lokal konge der kalte sammen sine vise menn og høvdinger for å overveie det som misjonærene hadde å fortelle. 

Han spurte sine ledere: «Skal vi høre på evangeliet, eller skal vi ikke?»
 
Det ble en omfattende debatt. Men til slutt kom en av de vise med en tanke som gjorde at det ble slutt på diskusjonen. Han sa: 

«Våre liv er som flukten til en fugl gjennom denne opplyste hallen. Inn hit kommer fuglen fra mørket utenfor, den flyr litt rundt omkring her inne i lyset fra faklene våre, og så flyr den ut igjen i mørket. På samme måte kommer vi mennesker ut av mørket, og deretter går vi igjen ut i mørket. Hvis disse fremmede kan forkynne om noe som er bedre, så la oss lytte til det de har å si.»
 
Den hedenske høvdingen for 14-1500 år siden satte fingeren på et av de viktigste spørsmålene som mennesker kan være opptatt av. 

Hvordan kan vi vite om kristendommen er sann? 

Svaret er todelt. Kristendommen gir en samlet historiefortelling, om Gud som skaper, Jesus som Frelser, og Den Hellige Ånd som ivaretar at budskapet slår rot i menneskehjerter. 

Om vi ikke kan eller vil tro dette, hva er så alternativet? 

Da er vi ikke noe mer enn sårbare småfugler som kommer ut av det mørke og ukjente, flyr inn i lyset en kort stund, og deretter forsvinner i den tomme og uforklarlige natten igjen. 
 
Mange har forsvart kristendommen ut fra en slik tankegang. Hvis vi regner med en Gud, så faller i det minste én brikke på plass. 

Å utelukke Gud, gir i hvert fall lite mening. 

Hvis vi i stedet kan tro at Gud har ønsket å ha kontakt med menneskene, ja, at han til og med selv ble et menneske, kan enda mer forklares. 

Jesus ikke bare underviste om Gud, men han var selv Gud og gjorde gjerninger som bare Gud kan gjøre. Han satte sitt godkjenningsstempel på jødenes hellige skrift, og han ga apostlene i oppdrag å fortelle om seg selv og forklare hva hans død og oppstandelse betyr. 

Slik har kristentroen gitt et fullt utbygd verdensbilde. Ikke slik at vi forstår alt, for Guds tanker er høyere enn våre tanker. Men vi har fått vite nok om Gud og Jesus til å kunne forankre en tro og et håp for evigheten i denne læren. 

Kall det en filosofi, kall det et livssyn. 

Hedningene i Northumbria var ikke dumme, de tok imot, fordi de ikke fant noe bedre enn å tro på Gud.

OPM350