Gode avbrytelser
Det var moren til en fattig, døende krøpling som ba en eller annen komme og si noen trøstende ord og et budskap om håp og glede til gutten, som hadde kort tid igjen.
Uten å nøle forlot den store statsmannen sine taleforberedelser og tilbrakte resten av natten med å fortelle gutten om Kristus.
Tidlig om morgenen kunne han lukke guttens øyne, gå tilbake til hjemmet sitt og møte dagen med en følelse av tillit, fred og kraft.
Senere den morgenen sa Gladstone til en venn: «Jeg er den lykkeligste mannen i verden i dag.»
Noen timer senere fremførte han i Parlamentet en av de største talene i sitt liv, og han overvant den politiske krisen som hadde truet gjerningen hans som statsminister.
Dette var på attenhundretallet. Viktige mennesker omgir seg i dag med en mur av beskyttelse, slik at de unngår ukontrollerte avbrytelser.
Jeg forstår at ledere med stort ansvar vil ha kontroll med tiden sin. Men er det så opplagt at avbrytelser bare er et problem? Kan det være at Gud selv, i sin store visdom og sitt suverene verdensstyre, kan planlegge avbrytelser, for å lære oss noe?
Jeg stiller spørsmålet, fordi Jesus selv, Guds Sønn på jorden, ofte ble utsatt for avbrytelser. Og han taklet dem klokt og utnyttet dem suverent.
Markusevangeliet forteller om mange avbrytelser. For eksempel helbredet Jesus en mann med en uren ånd. Han ble like etterpå avbrutt av en hel by, som forlangte å få oppmerksomhet.
Da han talte i et hjem, ble det plutselig hakket hull i taket, og en sengeliggende mann ble senket ned med fire tau.
Videre forteller Markus at Jesus ble fulgt og avbrutt av en hel folkemengde.
Senere ble Jesus avbrutt av Jairus, som hadde en syk datter, og på vei dit, ble han avbrutt av en kvinne med en langvarig blodsykdom.
Hva kan vi si om disse avbrytelsene? Hvordan ble de taklet av Jesus?
Jesus var alltid høflig og mild mot dem som avbrøt. Han prioriterte alltid mennesker. Det synes som om enkeltpersoner måtte komme først, fremfor det å preke, undervise eller å overholde en reiserute.
Vi leser aldri noen ord som antyder at Jesus sa: – Vent, ser du ikke jeg er opptatt og ikke må forstyrres?
De som avbrøt, var som regel ikke fra de høyere lag av folket, men gjerne fattige og ressurssvake, syke og utstøtte.
Vi kan også legge merke til at selv om Jesus ble avbrutt ofte, fikk ikke avbrytelsen den følgen at han forandret på prioriteringene sine eller la om kursen.
Av og til sto Jesus selv bak avbrytelser. Han holdt på å undervise, og så avbrøt han seg selv for å kalle tolleren Levi, eller Matteus, til å bli disippel.
Til slutt må det sies at Jesus også kunne isolere seg fra avbrytelser, for eksempel dro han av sted for å være alene med disiplene, eller han gikk opp i fjellet for å be.
Noen blir veldig irritert og stresset av avbrytelser. Det er ikke sikkert de har lært det av Jesus, som også i dette er en læremester for oss.
OPM349
