Øye for verdien
Bare etter lang diskusjon med seg selv, frem og tilbake, betalte hun et beløp tilsvarende omtrent 1000 kroner for en sovesofa.
Det var utvilsomt en god investering. For da hun fikk brakt sofaen hjem og trakk frem sengen, fant hun et usignert maleri. Bildet var bare om lag 25 ganger 40 centimeter, men hun likte det.
Ja, hun likte det så godt at hun ville ha det taksert. Takstmannen kom frem til at bildet, som deretter ble kalt «Forberedelsen til flukten til Egypt», var malt av en ukjent kunstner tidlig på 1600-tallet. Takstmannen sa også at selv om kunstneren var ukjent, måtte han ha hatt nær kontakt med den kjente maleren fra Venezia, Carlo Saraceni.
Kanskje du synes all denne informasjonen er uinteressant, men poenget er at studenten la ut maleriet til salgs på en auksjon i Hamburg. Bildet oppnådde en pris tilsvarende om lag to hundre tusen norske kroner.
Av og til kan en få med en verdifull skatt på kjøpet uten å være klar over det. Og noe smått kan være svært verdifullt.
Over til bibelhistorien. Da Josefs elleve brødre var reist til Egypt for å kjøpe korn, opplevde de noe merkelig. Pengene de hadde betalt for kornet, fant de igjen øverst i sekkene med korn. De ble fryktelig redde, for de kunne jo ha blitt anklaget for å ha stjålet kornet og tatt med seg pengene uten lov.
Men de hadde ikke noen grunn til å være redde. Dette var jo i virkeligheten en velgjerning fra Guds side. Fordi de var preget av frykt og skyld, ble gaven fra Josef, og dermed gaven fra Gud, bare oppfattet som straff.
Det var en hedensk tjener som måtte si dem sannheten, en sannhet som var preget av nåde og velvilje. Tjeneren sa: «Fred med dere! Frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene! Jeg har fått pengene deres.»
Ja, pengene var mottatt, men de ble også gitt tilbake. Tilsvarende gleder ikke Gud bare en fattig student med å gi et verdifullt maleri i en sofa, men du kan også oppleve å få en tilleggverdi i livet.
Jesus selv er en tilleggsverdi som få vet å verdsette. Folk i Nasaret kalte ham bare for «tømmermannens sønn». De ville ikke kalle ham Marias sønn, og dermed innrømme at han var født av en jomfru. Langt mindre ville de kalle ham Guds sønn. Ved å bruke uttrykket «tømmermannens sønn» sa de at han var et barn født utenom ekteskap.
Men Gud hadde skjult sin storhet i det som ingenting var. Dette er i tråd med hele Bibelens budskap. Den allmektige trer frem i fattigdom, den evige Gud kommer i et barn, i en stall, i en krybbe.
Dette spådde profeten Jesaja om, der han talte om den Messias som skulle komme: «Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham.»
Når Den Hellige Ånd hjelper oss til å se Jesus, ser vi ham slik han virkelig er: En frelser som elsker oss slik at han ofret seg selv på korset, slik at vi kan få tilgivelse for alt vi har gjort galt.
OPM339
