Rett glemsomhet
Det fortelles om dr. Harold Urey, som vant en nobelpris i kjemi, at han vandret bortover fortauet en dag, og så møtte han en annen professor. De snakket sammen noen minutter, og idet de skiltes, spurte dr. Urey den andre:
«John, hvilken vei gikk jeg da jeg traff deg?»
«Den veien,» svarte den andre og pekte.
«Å, det var godt. Det betyr at jeg allerede har spist lunsj,» mumlet professoren idet han gikk sin vei.
Noen glemmer stadig hvor de la nøklene, hvor de la mobiltelefonen, ja, til og med hvor de la fjernkontrollen for tv-en. Da blir noen skikkelig sure. Mest pinlig er det når vi glemmer navn, spesielt når jernteppet senker seg foran et ansikt vi absolutt ikke burde glemme navnet på.
Så kan det motsatte være et like stort problem: Vi husker på ting vi absolutt burde glemme. Jeg tenker ofte på Paulus’ beskrivelse i Kjærlighetens høysang. Han sier at den ekte, gode kjærligheten «gjemmer ikke på det onde». Det betyr at den ekte kjærligheten glemmer bevisst det onde, legger ikke urett begått mot en selv, på et sted det er lett å finne den igjen. Nei, ikke gjem på det onde, sier apostelen.
Claus Fasting skrev et dikt om å huske og å glemme:
«Vår jord er forglemmelsens land:
For tidlig det gode begraves,
I klippen fornærmelsen graves,
velgjerninger skrives i sand.»
Vi gjemmer fornærmelser i fjell og skriver gode opplevelser i sand, som vær og vind så lett sletter sporene i.
Åsmund Olafsson Vinje uttrykte det samme på sin måte: «I eit gamalt ord er gjøymt: Folk det gode gløymer, Og, når det til gangs er gløymt, På det vonde gjøymer.»
I denne forbindelse er det korrekt, det som én sa: «En god hukommelse er fint, men evnen til å glemme er tegnet på sann storhet.»
Men det er noe vi ikke må glemme, og det er Gud, og alt som har med ham å gjøre. Det plager meg at jeg så lett glemmer Gud i en travel hverdag. Det er ikke plagsomt for Gud, men jeg går glipp av så mye selv. For tenker jeg på Gud, skjer det så lett at tanken på ham former seg til lengsel, sukk og bønn, og da åpner det for velsignelsens gode elv inn i livet.
Den store folkelederen Moses var opptatt av dette da han talte til folket: «Vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger deg i dag. Når du kan spise og blir mett og bygger gode hus og bor i dem … og all din eiendom økes – vokt deg at du da ikke opphøyer deg i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud.»
Gud husker hvor vi glemmer – slik viser han sin godhet og omsorg. Gud glemmer hvor vi husker – slik tilgir han. La oss ikke glemme Herren, vår Gud.
OPM328
